Ved sidan av finanskrisa, så er det klima og energi som står øvst på dagsorden i EU. Særleg er det fokus på energi som kan vinnast att. EU har heilt klåre ambisjonar: Unionen skal vere leiande i verda og meinar å ha både dei menneskelege, tekniske og finansielle ressursane til å ta denne leiarrolla. EU arbeider med fleire pakkar. Eit aktivt fransk leiarskap har jobba på høgtrykk med å få til kompromiss. Samstundes er det store forventningar til den nye amerikanske presidenten.
Sjølv om det gjerne er reduksjonsmåla som får fokus, er tilpassingsdelen også sentral. For endringane i klimaet er påviselege. EU meinar at dei mest utsette områda i Europa er kring Middelhavet (tørke og varme) og lengst nord. Temperaturauken vil bli høgare i Arktis enn nokon annan stad, medan det i Skandinavia vil bli mildare og meir nedbør.
For slik er det: Naturen endrar seg når det blir varmare, gir nye artar, ny vekst og endra føresetnader for oss alle..
Finnane la fram ein strategi for klimatilpassing i mars 2007 medan svenskane var på bana i oktober same året. I Noreg varslar regjeringa at dei ville starte opp arbeidet i vinter.
Det er harde tautrekkingar om kor store utsleppsreduksjonane skal vere i kvart medlemsland. Det er uansett eit faktum at vi har passert ein terskel der endringane er godt synlege. Bjerknessenteret har nett levert ein rapport som syner at berre stiginga av havet vil medføre store konsekvensar for oss. Strandtomtar får ein redusert verdi når vatnet skvalpar over. Ekstremvêr er visst noko vi må venje oss til.
I spådommar som blir trekt fram, blir det likevel peika på at endringane vil slå ulikt ut i ulike regionar. Og i Noreg ser det ut for at vi alle får det mildare og sommaren kan jamvel verte tørrare. Det betyr også lengre vekstsesong, meir vasskraft, nye treartar og nye insekt. Og ein turisme i endring.
EU la i 2007 fram sitt diskusjonsdokument som dei kallar ”Adapting to Climate Change in Europe”. Dei hadde det på høyring same året og det blir forventa at dei dreg konklusjonar i 2009.
I Noreg er vi i startgropa.
Demografisk fordeling (Eurostat)
/i Generelt/av John TveitEurostat presenterte 16. desember tall for demografisk fordeling i Europa. 1. januar 2008 bodde det 30.8 millioner utenlandske statsborgere i EU27, hvorav 11.3 millioner kom fra andre EU-land. Av de resterende 19.5 millioner utlendingene kom 6 millioner fra europeiske land utenfor EU27, 4.7 millioner fra Afrika og 3.2 millioner fra Asia. Les mer
Blogg fra VNBs hospitant, Oddvar Flæte – Fylkesmann i Sogn og Fjordane
/i Informasjon fra Vest-Norges Brusselkontor/av Oddvar FlæteVed sidan av finanskrisa, så er det klima og energi som står øvst på dagsorden i EU. Særleg er det fokus på energi som kan vinnast att. EU har heilt klåre ambisjonar: Unionen skal vere leiande i verda og meinar å ha både dei menneskelege, tekniske og finansielle ressursane til å ta denne leiarrolla. EU arbeider med fleire pakkar. Eit aktivt fransk leiarskap har jobba på høgtrykk med å få til kompromiss. Samstundes er det store forventningar til den nye amerikanske presidenten.
Sjølv om det gjerne er reduksjonsmåla som får fokus, er tilpassingsdelen også sentral. For endringane i klimaet er påviselege. EU meinar at dei mest utsette områda i Europa er kring Middelhavet (tørke og varme) og lengst nord. Temperaturauken vil bli høgare i Arktis enn nokon annan stad, medan det i Skandinavia vil bli mildare og meir nedbør.
For slik er det: Naturen endrar seg når det blir varmare, gir nye artar, ny vekst og endra føresetnader for oss alle..
Finnane la fram ein strategi for klimatilpassing i mars 2007 medan svenskane var på bana i oktober same året. I Noreg varslar regjeringa at dei ville starte opp arbeidet i vinter.
Det er harde tautrekkingar om kor store utsleppsreduksjonane skal vere i kvart medlemsland. Det er uansett eit faktum at vi har passert ein terskel der endringane er godt synlege. Bjerknessenteret har nett levert ein rapport som syner at berre stiginga av havet vil medføre store konsekvensar for oss. Strandtomtar får ein redusert verdi når vatnet skvalpar over. Ekstremvêr er visst noko vi må venje oss til.
I spådommar som blir trekt fram, blir det likevel peika på at endringane vil slå ulikt ut i ulike regionar. Og i Noreg ser det ut for at vi alle får det mildare og sommaren kan jamvel verte tørrare. Det betyr også lengre vekstsesong, meir vasskraft, nye treartar og nye insekt. Og ein turisme i endring.
EU la i 2007 fram sitt diskusjonsdokument som dei kallar ”Adapting to Climate Change in Europe”. Dei hadde det på høyring same året og det blir forventa at dei dreg konklusjonar i 2009.
I Noreg er vi i startgropa.
Bærekraftig og konkurransedyktig turisme i Europa
/i Kultur og reiseliv/av Even BraastadDen 17. mars 2015 er Brussel stedet å være for aktører som har turisme og reiseliv på agendaen. Europa er stadig innehaver av førsteplassen som destinasjon for turister, og det representerer 8.4 % av den europeiske BNP. Turisme sysselsetter om lag 5.2 % av arbeidskraften i Europa, men det er en negativ trend å spore. For å kartlegge utfordringene, samt legge strategien for veien videre, inviterer Public Policy Exchange den 17. mars til temadag i Brussel.
Les mer
Første utlysning i ny programperiode
/i Europeisk samarbeid/av Even BraastadSøknadsfristen for den første utlysningen etter prosjekter innenfor Northern Periphery and Arctic Programme (NPA) for 2014-2020 er på novembers 24. dag. Det er åpent for å søke innenfor alle de fire prioritetene, og programmet vil i sin helhet fordele 56 millioner euro fordelt på ulike prosjekter. Den forrige programperioden førte til gode prosjekter i vår region.
Les mer
Har utvekslet erfaringer om grønnere produksjon i SMB’er
/i Europeisk samarbeid/av Maria AskimHordaland fylkeskommune har vært partner i Interreg IVC-prosjektet Eco Regions. Prosjektet som har pågått siden april 2012 hadde sin sluttkonferanse i Brussel i juni. Totalt 11 partnere har deltatt fra ulike land i Europa.
Les mer
Ny strategi for kyst- og havturisme
/i Kultur og reiseliv/av Håkon Grødem ReineKommisjonen har nylig lagt frem en ny strategi for å fremme kyst- og havturisme.
Les mer
Ønsker å kvalitetssikre turistnæringen i Europa
/i Kultur og reiseliv/av Håkon Grødem ReineKommisjonen la 20.02.2014 frem et forslag for å kvalitetssikre turistnæringen, dette for å sikre at turister innad i Unionen og fra tredjeland skal få valuta for pengene.
Les mer
Forslag til EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030
/i Energi, miljø og klima/av Maria AskimEuropakommisjonen la 22. januar fram sitt forslag til ny klima- og energipolitikk i EU for 2020-2030. Kommisjonen la fram en grønnbok for den framtidige politikken i mars i fjor, som har vært ute på høring, og det er denne som nå danner grunnlaget for forslaget som ble lagt fram i forrige uke. Norge kom også med innspill til denne før jul.
Les mer
Norge kommer godt ut i EUROSTATs arbeidskraftsundersøkelse
/i Aktuelt om EU/EØS/av Merete MikkelsenUndersøkelsen som ble utført av EUs statiske byrå EUROSTAT presenterer viktige tall fra det europeiske arbeidsmarkedet i 2012, blant annet at Norge er landet i Europa med lavest arbeidsledighet.
Les mer
Får støtte til kultursamarbeid gjennom EØS-midlene
/i Aktuelt om EU/EØS/av Beate Lid SkodjeFlere aktører fra Norge har fått støtte fra polsk-norsk kulturprogram gjennom EØS-midlene. Dette gjelder blant annet Arkitekthøgskolen i Bergen og 36 andre aktører fra det norske kulturfeltet. Det er i alt 20 prosjekter mellom norske og polske aktører som har fått støtte på til sammen 32 millioner kroner. Programmene er til for å få et sterkere samarbeid mellom Norge og Polen, i tillegg få større bredde i kunst og kultur, og skape en kulturell dialog.
Foto: Morguefile
Les mer