Takk for meg, Brussel

Vårsemesteret er på hell og vår studentpraktikant Karoline Hannisdal avslutter i disse dager sitt opphold hos Vest-Norges Brusselkontor. Vi takker Karoline for en fin tid og flott innsats for kontoret, og ønsker henne lykke til videre. Her er noen ord fra Karoline om de inntrykkene hun sitter igjen med etter oppholdet i Brussel.

Nå nærmer semesteret som praktikant hos Vest-Norges Brusselkontor seg slutten. Det har vært fem innholdsrike måneder på VNB, hvor jeg har fått mulighet til å delta på en rekke interessante konferanser, seminarer og møter. Disse har blant annet handlet om alt fra sirkulærøkonomi, plastproblematikk og batteriproduksjon, til likestilling og utfordringer for yrkesopplæring rundt om i Europa.

Som praktikant har jeg fulgt nyhetsbildet tett og skrevet aktuelle nyhetssaker til VNBs nettside og nyhetsbrev, samt hatt ansvar for sosiale medier. I løpet av vårsemesteret har vi også hatt flere delegasjoner fra vestlandsregionen på studiebesøk til VNB. Alt dette har gitt meg verdifull kunnskap og et godt innblikk i hva som skjer rundt om i Europa, så vel som hjemme i vestlandsregionen.

Som sampolstudent (sammenliknende politikk) har semesteret i Brussel vært midt i blinken, eller smørøyet, for å følge med på ulike politiske prosesser. Våren har vært preget av valg til Europaparlamentet, Brexit-forhandlinger, klimamarsjer, streiker og gule vester. Å få mulighet til å følge med på og oppleve dette så nært har vært veldig spennende, både på et faglig og personlig plan.

Brussel er en kjekk by å bo i, både kulturelt og sosialt. Det norske miljøet her er åpent og inkluderende – og jeg vil særlig trekke frem den ukentlige tirsdagstrimmen som en god møteplass og kilde for påfyll i endorfinlagrene. Alt i alt har tiden her i Brussel har vært lærerik og jeg kommer til å ta med meg mange gode erfaringer videre.

Til slutt vil jeg takke mine flotte kollegaer Merete og Jorunn som har tatt meg godt imot og gjort arbeidshverdagen svært trivelig!

Au Revoir Bruxelles

Finland overtar formannskapet i EU

Fra 1. juli tar Finland over formannskapet i Rådet for Den europeiske union. Formannskapet går på rundgang mellom medlemslandene og skiftes hver sjette måned. Å ha formannskapet innebærer et betydelig ansvar og gir muligheter til å legge føringer for Unionens prioriteringer.

EU-medlemsland som har formannskapet samarbeider i trioer (også kalt Troika), hvor tre medlemsstater utarbeider et 18-måneders arbeidsprogram og samarbeider om å følge dette opp. I den inneværende perioden er formannskapstrioen Romania, Finland og Kroatia, hvor statene har formannskapet i 6 måneder hver. Fra 1. juli vil Finland overta formannskapet for tredje gang. I perioden vil finnene ha ansvar for å lede møtene i Rådet for Den europeiske union, som er et av EUs viktigste beslutningsorganer og består av ministre fra alle medlemslandene. Dette innebærer å sørge for kontinuitet i oppfølging av EUs agenda, lovgivningsprosesser og generelt samarbeid mellom medlemslandene. Foreløpig har Finland planlagt seks uformelle rådsmøter, hvor det første vil bli holdt 4.-5. juli.

Det finske formannskapets prioriteringer
Romania har hatt formannskapet våren 2019 og i løpet av sin periode har de blant annet satt søkelys på innovasjon, sysselsetting og sosiale rettigheter. I tillegg til sakene som blir overført fra dagens rumenske formannskap, har den finske regjeringen identifisert tre hovedområder som de vil sette søkelys på i sin formannskapsperiode. Disse er bærekraftig utvikling, tiltak mot klimaendringer og sikkerhet.

Bærekraft på alle felt
I sitt arbeidsprogram beskriver Finland at de ønsker et krav om bærekraft i all EU-politikk. Eksempelvis ønsker de en tydelig langsiktig klimastrategi som definerer EUs klimaholdninger i forkant av FNs klimatoppmøte i september. I tillegg fremmer finnene konseptet «velværeøkonomi», som handler om at bærekraft også bør innføres på det sosiale feltet. Dette ved å se på hvordan sosial-, helse-, likestillings-, utdannings- og sysselsettingspolitikken kan føre til økonomisk vekst og stabilitet.

Søkelys på økt sikkerhetssamarbeid

I 2017 etablerte 25 av EUs medlemsstater et såkalt permanent strukturelt samarbeid (PESCO), med hensikt å sikre kapasitetsutvikling, samt en tettere koordinering av politisk og militær planlegging. Dette ønsker Finland å styrke i formannskapsperioden, særlig for å utvikle rutiner for å kunne bekjempe hybride trusler.

Utfordringer i perioden
Starten av Finlands formannskapsperiode vil være preget av at det nyvalgte Europaparlamentet tar over 2. juli. Det skal også velges ny Europakommisjon og presidenter for de ulike EU-institusjonene. I tillegg til disse omfattende endringene innad i EU-institusjonene, vil perioden trolig være preget av fullføringen av forhandlingene rundt EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 og Brexit. Finland har selv nettopp valgt ny regjering, som nå står overfor en utfordrende formannskapsperiode.

Store forskjeller i bruken av Erasmus+ i høyere utdanning

I to nye rapporter fra direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) kommer det frem at det er stor variasjon i bruk av Erasmus+ blant norske universiteter og høyskoler.

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og med et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014-2020 regnes det som verdens største utdanningsprogram. Norske aktører kan delta i prosjekter på alle disse områdene.

I rapportserien kommer det frem at selv om Erasmus+ i stor grad sammenfaller med norske interesser er det likevel stor variasjon i grad av deltakelse blant de ulike institusjonene. For student- og ansattutveksling har enkelte institusjoner hatt en positiv utvikling, mens andre viser relativt stabile tall siden 2014. Det viser seg også at NTNU står alene for én fjerdedel av deltakelsen i samarbeidsprosjekter. I følge DIKU kommer det også frem at institusjoner som har fått prosjektstøtte én gang, har større sannsynlighet for å motta støtte i neste periode. Dette er trolig grunnet at disse har opparbeidet seg en strategisk tilnærming til søknadsprosesser, samt metoder for å bruke partnerskap i utviklingsarbeid.

DIKU gir råd

Ettersom bevilgingene til Erasmus + gradvis øker, argumenterer DIKU for at det er ønskelig at norske høyere utdanningsinstitusjoner utnytter de mulighetene som finnes i Erasmus+ programmet. Rapportene viser at deltakelse i prosjekter kan være ressurskrevende, men at med god tilrettelegging kan det gi berikende bidrag for kvalitetsutvikling av norsk utdanning, samt økt internasjonalt samarbeid. DIKU har i denne forbindelse kartlagt enkeltinstitusjoner og hvilke muligheter de har for økt deltakelse. Overordnet handler dette om styrking av ledelsens og fagmiljøers kunnskap om hvilke muligheter deltakelse kan gi, men også om tilrettelegging og utvikling av støttesystemer for hvordan en kan ta i bruk programmet.

Her kan du lese de to rapportene:

Denne artikkelen har tatt utgangpunkt i en nyhetssak fra DIKU.

Statusrapport for Europeisk batteriproduksjon

Som en del av omstillingen til Europa drevet av fornybar energi ventes det at batterietterspørselen vil vokse kraftig de kommende årene. Europakommisjonen har nå iverksatt tiltak som skal sørge for at Europa sikrer sin globale markedsposisjon.

Europakommisjonen publiserte nylig en statusrapport for den strategiske handlingsplanen for batteriproduksjon i Europa. Rapporten viser fremgang når det kommer til europeisk samarbeid og målsettinger for å sikre tilgjengelig, bærekraftig og ren energi for alle europeere, men peker også på utfordringer EU står ovenfor i denne sammenhengen.

Batterier trengs for å oppnå det grønne skiftet

I dag står transport for rundt én fjerdedel av klimagassutslippene i Europa. For å klare å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2050 vil det være nødvendig med nye, bærekraftige løsninger. Dette kommer frem i Europakommisjonens rammeverk «En Ren Planet for Alle» – som omfatter omstillinger i alle økonomiske sektorer og samfunnsnivåer. Visjonen gjør det tydelig at en elektrifisering av bilindustrien vil være sentralt for å kunne oppnå en klimanøytral økonomi.

Nødvendig med investering og samarbeid

Det er antatt at batteriproduksjonen vil ha et markedspotensial på 250 milliarder euro årlig, fra 2025. For å hindre teknologisk avhengighet fra konkurrenter i Asia, blir det anslått at det bør bygges 20-30 gigafabrikker i Europa. I Norge planlegges det en norsk batterifabrikk i Rana kommune, hvilket ifølge planen skal bli en av Europas største. Hvor effektivt og vellykket utbyggingen av disse fabrikkene blir, kommer an på i hvilken grad aktører er villig til å investere.

European Battery Alliance (EBA) ble lansert I oktober 2017 som et initiativ fra Europakommisjonen, og skal bidra med tilrettelegging, samt være en pådriver for batteriproduksjonen. Alliansen skal sørge for innovative løsninger og sikre samarbeid for et konkurransedyktig, bærekraftig og innovativt batteriøkosystem i Europa. Som en del av Europakommisjonens «mobilitetpakke», ble det i mai 2018 også opprettet en strategisk handlingsplan for batterier. Ett år senere, er det nå klart at det har blitt gjort flere store investeringer i denne industrien.

Utfordringer for batteriindustrien

En ekspansjon av batterifabrikker står dog ovenfor en rekke utfordringer. Begrenset til gang til nødvendige råvarer, som litium, vil være en viktig faktor som vil kunne avgjøre utviklingen av denne industrien. EU har i dag begrenset konsentrasjon av nødvendige råvarer og vil i stor grad være avhengig av import av disse for å kunne opprettholde industrien. Dette setter EU i en sårbar situasjon, hvor markedet i stor grad kan bli påvirket av politisk ustabilitet. På grunn av dette blir det i den strategiske handlingsplanen for batterier lagt vekt på råstoffutvinning, og spesielt hvordan EU kan sikre dette på en bærekraftig måte. En måte å løse dette på vil ifølge strategien også være ved å utvikle gode resirkuleringssystemer for batterier – og for å gjøre dette vil det være nødvendig med støtte til forskning og innovasjon.

Her kan du lese Europakommisjonens rapport.

Evaluering av Norges deltagelse i Interreg fra 2007 til 2013

Regjeringen har publisert en evaluering av Norges deltagelse i Interreg fra perioden 2007 til 2013. Analysen undersøker hvilke effekter, nytte og bærekraft Interreg har for oppnåelsen av norske og regionale målsettinger innenfor områder som klima og miljø, næringsutvikling, bærekraftige transportløsninger og mobilitet i arbeidslivet. I tillegg har man undersøkt Interregdeltagelsens relevans og ytre effektivitet ved å undersøke grad av overensstemmelse mellom Interregprogrammenes prioriteringer og norsk regional behovsidentifisering.   Les mer

De europeiske forsknings- og innovasjonsdagene 2019

De europeiske forsknings- og innovasjonsdagene (European Research and Innovation Days) er et årlig arrangement som samler en rekke aktører på tvers av sektorer som entreprenørskap, industri, finans og akademia til å bidra med å utforme retningen til sentral forskning og innovasjon i Europa.

Les mer

Er du vår nye praktikant for høsten 2019?

Vest-Norges Brusselkontor søker en ny studentpraktikant for høsten 2019. Vi søker en fleksibel og serviceorientert person, som har interesse for, og kunnskap om EU og EØS. Praktikantordningen er for deg som er i gang med høyere utdanning og har mulighet til å få studiepoeng for semesteret i praksis. Les mer

Nye reguleringer for en bærekraftig havøkonomi og utnytting av havressurser

Det marine økosystemet er komplekst og utfordringer knyttet til klimaendringer, overfisking, samt en omstilling til bærekraftig blå økonomi anses som omfattende for enkeltregioner å håndtere alene. Både Norge og EU er initiativtakere til å utarbeide et felles rammeverk for hvordan man kan samarbeide om dette.

Les mer

Krav om tydeligere rammeverk for europeisk maritim industri

Det ble nylig fremmet et posisjonsnotat fra Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) om å utarbeide en ny og bedre europeisk strategi for maritime industrier. Strategien blir kalt LeaderShip 2030 (LS2030) og tar utgangspunkt i den tidligere LeaderShip 2020 strategien (LS 2020). Les mer

Ti ting å følge med på i EU i 2019

I januar 2019 publiserte European Parliamentary Research Service (EPRS) en rapport som gir en indikator på hvilken retning EU vil ta i 2019, samt hvilke utfordringer og muligheter unionen står ovenfor i tiden fremover. Her lister de opp 10 saker det vil være verdt å følge med på fremover. Les mer