Finland overtar formannskapet i EU

Fra 1. juli tar Finland over formannskapet i Rådet for Den europeiske union. Formannskapet går på rundgang mellom medlemslandene og skiftes hver sjette måned. Å ha formannskapet innebærer et betydelig ansvar og gir muligheter til å legge føringer for Unionens prioriteringer.

EU-medlemsland som har formannskapet samarbeider i trioer (også kalt Troika), hvor tre medlemsstater utarbeider et 18-måneders arbeidsprogram og samarbeider om å følge dette opp. I den inneværende perioden er formannskapstrioen Romania, Finland og Kroatia, hvor statene har formannskapet i 6 måneder hver. Fra 1. juli vil Finland overta formannskapet for tredje gang. I perioden vil finnene ha ansvar for å lede møtene i Rådet for Den europeiske union, som er et av EUs viktigste beslutningsorganer og består av ministre fra alle medlemslandene. Dette innebærer å sørge for kontinuitet i oppfølging av EUs agenda, lovgivningsprosesser og generelt samarbeid mellom medlemslandene. Foreløpig har Finland planlagt seks uformelle rådsmøter, hvor det første vil bli holdt 4.-5. juli.

Det finske formannskapets prioriteringer
Romania har hatt formannskapet våren 2019 og i løpet av sin periode har de blant annet satt søkelys på innovasjon, sysselsetting og sosiale rettigheter. I tillegg til sakene som blir overført fra dagens rumenske formannskap, har den finske regjeringen identifisert tre hovedområder som de vil sette søkelys på i sin formannskapsperiode. Disse er bærekraftig utvikling, tiltak mot klimaendringer og sikkerhet.

Bærekraft på alle felt
I sitt arbeidsprogram beskriver Finland at de ønsker et krav om bærekraft i all EU-politikk. Eksempelvis ønsker de en tydelig langsiktig klimastrategi som definerer EUs klimaholdninger i forkant av FNs klimatoppmøte i september. I tillegg fremmer finnene konseptet «velværeøkonomi», som handler om at bærekraft også bør innføres på det sosiale feltet. Dette ved å se på hvordan sosial-, helse-, likestillings-, utdannings- og sysselsettingspolitikken kan føre til økonomisk vekst og stabilitet.

Søkelys på økt sikkerhetssamarbeid

I 2017 etablerte 25 av EUs medlemsstater et såkalt permanent strukturelt samarbeid (PESCO), med hensikt å sikre kapasitetsutvikling, samt en tettere koordinering av politisk og militær planlegging. Dette ønsker Finland å styrke i formannskapsperioden, særlig for å utvikle rutiner for å kunne bekjempe hybride trusler.

Utfordringer i perioden
Starten av Finlands formannskapsperiode vil være preget av at det nyvalgte Europaparlamentet tar over 2. juli. Det skal også velges ny Europakommisjon og presidenter for de ulike EU-institusjonene. I tillegg til disse omfattende endringene innad i EU-institusjonene, vil perioden trolig være preget av fullføringen av forhandlingene rundt EUs langtidsbudsjett for perioden 2021-2027 og Brexit. Finland har selv nettopp valgt ny regjering, som nå står overfor en utfordrende formannskapsperiode.

Statusrapport for Europeisk batteriproduksjon

Som en del av omstillingen til Europa drevet av fornybar energi ventes det at batterietterspørselen vil vokse kraftig de kommende årene. Europakommisjonen har nå iverksatt tiltak som skal sørge for at Europa sikrer sin globale markedsposisjon.

Europakommisjonen publiserte nylig en statusrapport for den strategiske handlingsplanen for batteriproduksjon i Europa. Rapporten viser fremgang når det kommer til europeisk samarbeid og målsettinger for å sikre tilgjengelig, bærekraftig og ren energi for alle europeere, men peker også på utfordringer EU står ovenfor i denne sammenhengen.

Batterier trengs for å oppnå det grønne skiftet

I dag står transport for rundt én fjerdedel av klimagassutslippene i Europa. For å klare å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2050 vil det være nødvendig med nye, bærekraftige løsninger. Dette kommer frem i Europakommisjonens rammeverk «En Ren Planet for Alle» – som omfatter omstillinger i alle økonomiske sektorer og samfunnsnivåer. Visjonen gjør det tydelig at en elektrifisering av bilindustrien vil være sentralt for å kunne oppnå en klimanøytral økonomi.

Nødvendig med investering og samarbeid

Det er antatt at batteriproduksjonen vil ha et markedspotensial på 250 milliarder euro årlig, fra 2025. For å hindre teknologisk avhengighet fra konkurrenter i Asia, blir det anslått at det bør bygges 20-30 gigafabrikker i Europa. I Norge planlegges det en norsk batterifabrikk i Rana kommune, hvilket ifølge planen skal bli en av Europas største. Hvor effektivt og vellykket utbyggingen av disse fabrikkene blir, kommer an på i hvilken grad aktører er villig til å investere.

European Battery Alliance (EBA) ble lansert I oktober 2017 som et initiativ fra Europakommisjonen, og skal bidra med tilrettelegging, samt være en pådriver for batteriproduksjonen. Alliansen skal sørge for innovative løsninger og sikre samarbeid for et konkurransedyktig, bærekraftig og innovativt batteriøkosystem i Europa. Som en del av Europakommisjonens «mobilitetpakke», ble det i mai 2018 også opprettet en strategisk handlingsplan for batterier. Ett år senere, er det nå klart at det har blitt gjort flere store investeringer i denne industrien.

Utfordringer for batteriindustrien

En ekspansjon av batterifabrikker står dog ovenfor en rekke utfordringer. Begrenset til gang til nødvendige råvarer, som litium, vil være en viktig faktor som vil kunne avgjøre utviklingen av denne industrien. EU har i dag begrenset konsentrasjon av nødvendige råvarer og vil i stor grad være avhengig av import av disse for å kunne opprettholde industrien. Dette setter EU i en sårbar situasjon, hvor markedet i stor grad kan bli påvirket av politisk ustabilitet. På grunn av dette blir det i den strategiske handlingsplanen for batterier lagt vekt på råstoffutvinning, og spesielt hvordan EU kan sikre dette på en bærekraftig måte. En måte å løse dette på vil ifølge strategien også være ved å utvikle gode resirkuleringssystemer for batterier – og for å gjøre dette vil det være nødvendig med støtte til forskning og innovasjon.

Her kan du lese Europakommisjonens rapport.

Nye reguleringer for en bærekraftig havøkonomi og utnytting av havressurser

Det marine økosystemet er komplekst og utfordringer knyttet til klimaendringer, overfisking, samt en omstilling til bærekraftig blå økonomi anses som omfattende for enkeltregioner å håndtere alene. Både Norge og EU er initiativtakere til å utarbeide et felles rammeverk for hvordan man kan samarbeide om dette.

Les mer

Ti ting å følge med på i EU i 2019

I januar 2019 publiserte European Parliamentary Research Service (EPRS) en rapport som gir en indikator på hvilken retning EU vil ta i 2019, samt hvilke utfordringer og muligheter unionen står ovenfor i tiden fremover. Her lister de opp 10 saker det vil være verdt å følge med på fremover. Les mer

Europakommisjonens strategi for et klimanøytralt Europa i 2050

Den 28. november la Europakommisjonen frem sin langsiktige plan for å utvikle en fremgangsrik, konkurransedyktig og klimanøytral økonomi innen 2050. Les mer

Kommisjonens forslag om fiskekvoter for Atlanterhavet og Nordsjøen

7. november la Kommisjonen frem et forslag om 2019s fiskekvoter og et endringsforslag om en strengere utkastpolitikk for kommersielle fiskebåter registrert i EU-land.

Les mer

Europaparlamentets forhandlingsposisjon for direktiv om engangsplast

Europaparlamentet vedtok 24. oktober sin posisjon i kommende trilogforhandlinger om direktivet angående reduksjon av effekten av enkelte plastprodukter på miljøet. Les mer

Europeisk mobilitetsuke markeres på Vestlandet

Den europeiske mobilitetsuken setter fokus på miljøvennlig mobilitet. Årets tema er «velg rett reisemiks» og sammen med nærmere to tusen byer over hele Europa deltar også Bergen, Bømlo, Gloppen og Ålesund.

Les mer

Hordaland fylkeskommune leiar EU-prosjekt

Hordaland fylkeskommune skal leie eit prosjekt med fjorten partnarorganisasjonar frå sju land i nordsjøområdet. Prosjektet Right skills for the right future får 17 millionar kroner til å løyse utfordringar i framtidas arbeidsmarknad i næringar knytta til hav og energi.

Les mer

Framtidens energiløsninger for utslippskutt

Forrige uke arrangerte Statnett en frokostdebatt på Norges Hus hvor temaet var «The future is electric: Clean energy infrastructure for eMobility».

Les mer