Er du vår nye studentpraktikant?

Vest-Norges Brusselkontor søker en ny studentpraktikant for høstsemesteret 2023. Vi søker en fleksibel og serviceorientert person som har interesse for – og kunnskap om – EU og EØS. Praktikantordningen er for deg som er i gang med høyere utdanning og derfor har mulighet til å motta studiestøtte under praksisoppholdet. Søknadsfrist er fredag 28. april.

Vest-Norges Brusselkontor er ett av seks norske regionkontor i Brussel. Siden 2003 har kontoret fungert som et bindeledd mellom regionale aktører i Vest-Norge og andre regioner i Europa. Dette gjør vi ved å formidle informasjon om det som skjer i EU/EØS, ved å synliggjøre regionen som samarbeidspartner for andre europeiske regioner, og ved å identifisere aktuelle programmer og prosjektmidler som kan være relevant for våre medlemmer. Du finner mer informasjon om Vest-Norges Brusselkontor her. Les mer

Ny EU-strategi for betre utnytting av talent i regionane

I følgje SSB skal befolkninga i Noreg vokse med 11 prosent fram til 2050, men denne veksten har ei særs ujamn geografisk fordeling. Viken er venta å vokse mest med 18 prosent, og Nordland minst med -1,6. Vestland og Møre og Romsdal vil i følgje prognosane vokse mindre enn gjennomsnittet med høvesvis 8,7 og 4,6 prosent. Utfordringar knytt til dette er minkande arbeidsstyrke og at unge flyttar frå distrikta. Sjølv om heile landet har ein aldrande befolkning, er verknadane sterkast i distrikta på grunn av desse utfordringane.

Det er ikkje berre norske regionar og kommunar som har utfordingar med befolkningsnedgang. Europakommisjonen skriv at 82 av regionane i EU vert påverka av nedgåande arbeidsstyrke, låg del av innbyggarar med høgare utdanning og at den unge delen av befolkninga forlét regionen. Desse regionane utgjer opp mot 30 prosent av EU sin befolkning. For å støtte dei regionane som slit med å halda på eksisterande arbeidstakarar og rekruttering av nye med rett kompetanse , lanserer Kommisjonen ein «Talent Booster-Mekanisme».

Demografiske prognosar med konsekvensar

Ei rekke demografiske prognosar ligg til grunn for utviklinga av Talent Booster-Mekanismen:

  • Innan 2050 vil ca. 30 prosent av befolkninga i EU vere over 65 år
  • Forventa levealder fortsett å auke
  • Fruktbarheitstalet for 2020 var 1,5, men ein treng minst 2,1 for å oppretthalde befolkninga
  • Talet på husstandar veks, medan storleiken på husstandane minkar
  • Befolkninga i Europa vil utgjere 4 prosent av verdas befolkning i 2070, mot 6% i dag

Dersom ein ikkje handlar for å motverke desse prognosane, kan resultata by på utfordringar for heile Unionen. Både på regionalt nivå, med store forskjellar som kjelde til disputt, og på EU-nivå med tanke på konkurransedyktigheit i verdssamanheng.

Korleis skal «Talent Booster Mechanism» fungere?

Talentmekanismen er eit initiativ for å jobbe mot dei demografiske trendane som kan føre til at enkelte regionar kan ligge brakk. Kommisjonen delar initiativet inn i åtte punkt for korleis det vil støtte regionane.

  • Eit nytt pilotprosjekt skal hjelpe med å implementere strategiar for å lære opp, tiltrekke seg og behalde kompetanse.
  • Det nye initiativet «Smart adaptation of regions to demographic transition” skal hjelpe med å handtere lokale demografiske forandringar.
  • Technical Support Instrument (TSI) vil støtte medlemsland med å motarbeide ein minkande arbeidsfør befolkning og kompetansemangel.
  • Finansiell støtte til å stimulere innovasjon og moglegheiter for jobbar med høg kompetanse i regionane.
  • Under «European Urban Initiative» har ein tatt initiativ for å teste plassbaserte løysingar. Initiativet er leda av byar for å utvikle, behalde og tiltrekke seg kompetanse
  • Synleggjere EU-initiativ for å informere interesserte regionar om EU sin politikk innan forsking, innovasjon, utdanning og ungdomsmobilitet.
  • Utveksling av erfaringar og gode arbeidsmetodar
  • Forbetre analytiske kunnskapar for å støtte politikk på regional utvikling og migrasjon på grunnlag av forsking.
Talent Booster-mekanismen og EU sitt kompetanseår

Talentmekanismen er eit initiativ som står i stil med Europakommisjonen sitt forslag om å gjere 2023 til «the European year of skills». Forslaget om temaåret vart først presentert hausten 2022 under den årlege tala til Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, «State of the Union». Ein forventar at temaåret startar opp for fullt i mai, då forhandlingane om detaljar kring temaåret framleis pågår. Forslaget er merka som EØS-relevant og Kunnskapsdepartementet har allereie vurdert temaåret som relevant for norsk politikk på området. Dei komande Stortingsmeldingane «Utsynsmeldinga» og «Profesjonsmeldinga», samt regjeringa si satsing på høgare yrkesfagleg utdanning, er konkrete dømer på samanfallande interesser. Departementet har difor tilrådd at forslaget blir inkorporert i EØS-avtalen.

Frå utveksling i Santiago til praksisopphald i Brussel

Eit nytt år er godt i gong, og to nye praktikantar er på plass hos Vest-Noregs Brusselkontor (VNB). Ein av dei er Eli Kjelkenes Løfvenius (23) og ho skal, som ein del av sin bachelorgrad i samanliknande politikk, vere praktikant hos VNB fram til sommaren. Eli og hennar makkar, June, har fått ein pangstart på opphaldet. Dei har mellom anna vore med på gjennomføringa av Lynkurset i EU og EØS, som me arrangerer saman med dei andre regionkontora og KS i Brussel. Over 60 tilreisande frå heile landet deltok på kurset, som inkluderte elleve deltakarar frå Vestland og Møre og Romsdal. VNB ventar også mange tilreisande frå regionen utover våren, så Eli har mykje kjekt i vente. Les mer

EU lanserer plan for meir ungt engasjement i utanrikssaker

Førre veke annonserte Europakommisjonen sin handlingsplan for at unge skal engasjere seg i EU sine utanrikssaker. Handlingsplanen, Youth Action Plan in EU External Action, blir presentert i samband med at 2022 er det europeiske ungdomsåret.   Les mer

Ever Closer Education? – Europakommisjonen vil samordne europeisk utdanning

Europaløse klimarelaterte utfordringer, foreta en digital omstilling, og håndtere en stadig aldrende befolkning. Høyere utdanning blir presentert som en av løsningene, og i den forbindelse fremmer Europakommisjonen to nye initiativer for å gjøre utdanningssektoren mer effektiv, digital og transnasjonal.
Les mer

HVL har fått sitt første Horisont Europa-prosjekt

Naturfaga og kunstfaga er langt nærare i slekt med kvarandre enn folk flest trur, meiner Lydia Schulze Heuling. Så fremt dei siste formalitetane med søknaden blir godkjende, skal ho leie eit internasjonalt prosjekt for å forandre korleis naturfaga vil bli undervist i Europa.  Les mer

Erasmus+-utlysingane for 2022 er her

Onsdag 24. november lanserte Europakommisjonen Erasmus+-utlysingane for 2022, med eit totalbudsjett på heile 3,9 milliardar euro. Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) skal dele ut 340 millionar kroner til norske søkarar, som er ei auke på 73 millionar kroner samanlikna med i fjor.

Les mer

Vil gjere Erasmus+ meir inkluderande

Europakommisjonen har vedteke eit nytt rammeverk som skal gjere Erasmus+ og European Solidarity Corps endå meir mangfaldig. Målet er å skape eit inkluderande europeisk utdanningsområde. Initiativet skal også bidra til at EU lukkast med det første prinsippet i den europeiske søyla for sosiale rettigheiter, som seier at alle har rett på inkluderande opplæring og livslang læring av høg kvalitet. Les mer

Er du vår nye studentpraktikant?

Vest-Norges Brusselkontor (VNB) søker en ny studentpraktikant for vårsemesteret 2022. Vi søker en fleksibel og serviceorientert person som har interesse for – og kunnskap om – EU og EØS. Praktikantordningen er for deg som er i gang med høyere utdanning og derfor har mulighet til å motta studiestøtte under praksisoppholdet. Søknadsfrist er 15. oktober.
Les mer

Kommuner og fylker må bidra for å nå ambisiøse mål for programdeltakelse 

30% større deltakelse i Horisont Europa og 30 000 utvekslingsstudenter. Dette er blant målene i regjeringens nye strategier for norsk deltakelse i Horisont Europa og Erasmus+ de neste seks årene. Fylker og kommuner anses som svært viktige medspillere for å nå Norges ambisiøse mål. Les mer