«Reduce, reuse, recylce» – EU har lansert konkret handlingsplan for sirkulærøkonomi

I mars la Kommisjonen frem sin handlingsplan for sirkulærøkonomi. Den skal gi forbrukerne styrkede rettigheter og skape et konkurransedyktig og klimanøytral Europa.

EU anslår av om lag 50% av klimakuttene i EU vi komme ved å fra en lineær til en sirkulær økonomi. Handlingsplanen for sirkulærøkonomi er en av de viktigste delene av European Green Deal. Sammen med EUs industristrategi, digitaliseringsstrategi og strategi for naturmangfold (kommer i slutten av mars), skal handlingsplanen bidra til at EU når klimamålene sine og omstille Europa til et mer bærekraftig samfunn. Denne planen vil sådan være en av de viktigste bidragene for å nå klimamålene EU har satt seg. Planen for sirkulærøkonomi bygger videre på EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi fra 2015.

Kommisjonen ønsker at EU skal bli en global foregangsregion, og lede an i det grønne skiftet. Kommisjonene ønsker å minke avfall og ressursbruk, samtidig som man har økonomisk vekst, øker Europas konkurransekraft, skaper nye arbeidsplasser og passer på at ingen blir etterlatt i det grønne skiftet. Ny kompetanse og utdanning vil her være sentralt, og EU ønsker å inkludere sirkulærøkonomien i sin nye Skills Agenda som er ventet lansert i løpet av våren 2020.

Heretter ønsker Kommisjonen at det gjennom bedre merking og tydelig informasjon skal være enkelt for europeiske forbrukere å velge miljøvennlig. Det skal samtidig bli vanskeligere å lage produkt med dårlig kvalitet, kort levetid og som er vanskelig å reparere selv.

Konkrete tiltak

Handlingsplanen er konkret og inneholder 35 lovforslag som vil rulles ut en etter en i løpet av de neste tre årene. I tillegg til en rekke nye lovforslag tar planen også sikte på å oppgradere flere eksisterende lover og reguleringer. Tiltakene går spesielt på elektronikk og IT, tekstilindustrien, avfallshåndtering og materialbruk i møbelindustrien og i bygg- og anleggssektoren.

Bærekraft i hele verdikjeden

Kommisjonen vil endre måten ting blir produsert på og sette søkelys på alle deler av et produkts livssyklus – fra design og produksjon til gjenbruk og avfallshåndtering. Kommisjonen påpeker at hele 80% av et produkts klimaavtrykk blir avgjort i designfasen. Det vil bli et større fokus på klima- og miljøvennlig produksjon og på produktdesign, ved å sørge for at produkter er laget for å vare lenge og er mulige å reparere. Man ønsker også at materialer lett skal kunne gjenvinnes og brukes på nytt.

Det er også nødvendig å endre forbruksvaner og måten markedet fungerer på, ved å gå fra å kjøpe produkt til å kjøpe tjenester, for eksempel ved å kjøpe reparasjoner istedenfor å kjøpe et nye produkt. EU planlegger her å innføre en «rett til å reparere» for forbrukerne.

Kommisjonen ønsker for eksempel å forby destruksjon av overskuddsvarer, samt forby at produsenter lager varer av dårlig kvalitet eller kort levetid med vilje for at forbrukere stadig må kjøpe nye. Dette gjelder spesielt for elektriske varer og IKT-produkt. Kommisjonen ønsker også å standardisere utforming av produkt og tilbehør, særlig ladere, batterier og øretelefoner. Dette gjør at det blir enklere å gjenbruke utstyr man allerede har, og enklere å reparere ødelagte produkt.

Tekstiler og klesindustrien er en stor klimasynder som bruker mange ressurser. Siden mye av produksjonen foregår utenfor EU og har en svært kompleks verdikjede, vil Kommisjonen i første omgang endre folks forbruksvaner og øke produktansvaret for klesindustrien. Her foreslår Kommisjonen merking av miljøvennlige produkt, og gjøre det enklere å reparere og gjenbruke tekstiler. De vil legge fram en omfattende tekstilindustri med flere tiltak på et senere tidspunkt.

Mer gjenbruk, mindre avfall

Gjennom bedre produktutvikling der man han tenkt på hele produktets livssyklus, vil det være enklere å gjenbruke materialene produktet er laget av. Dermed blir det også mindre avfall. Kommisjonen vil ha en felles metode for returhåndtering for elektroniske produkt som mobiltelefoner, laptoper og nettbrett. Kommisjonen vil også at verdifulle materialer fra for eksempel batterier bli gjenvunnet.

Planen bygger videre på tiltak for å hindre plastforurensing, som direktivet for engangsplast fra 2018. Det vil heretter bli enda mer fokus på å forhindre mikroplast i naturen og på utforming av emballasje, særlig på nedbrytbar plastemballasje. Kommisjonen vil også foreslå en global plastavtale og en global allianse for sirkulærøkonomi. EUs handel med tredjeland vil også ivareta EUs prinsipp for sirkulærøkonomi.

Det skal også bli skapt et større marked for gjenbrukte materialer, og det skal lønne seg å gjenbruke fremfor å velge råmaterialer. Kommisjonen vil også avfallseksport til tredjeland til livs ved å oppdatere regelverk og innføre produktmerking for produkt som er gjenvunnet i EU.

Vil være relevant for Norge

Det er ventet av mye av innholdet i handlingsplanen får betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Det vil derfor være viktig for norske aktører å holde seg orientert om innholdet og implementeringen av handlingsplanen. Det er Klima- og miljødepartementet som holder i dette fra norsk side.

Les mer

Les Kommisjonens pressemelding og tilhørende dokument her.

Se Kommisjonens nettside for sirkulærøkonomi her.

Les hele strategien med de 35 tiltakene og dato for implementering her.

Les Europalov sin omtale av handlingsplanen her.