Ny lovpakke skal gi forbedret luftkvalitet og renere vann

Kommisjonen har presentert sin nye lovpakke for null luftforurensning. Pakken inneholder strengere regler for luftkvalitet, forurensning av overflate- og grunnvann, og behandling av avløpsvann i urbane strøk. Lovpakken skal behandles gjennom EUs ordinære lovgivningsprosess. 

Forslagene er en sentral del av EUs grønne giv (EU Green Deal) sine ambisjoner om å oppnå et miljø fritt for skadelig forurensning innen 2050. I dag er luftforurensning en direkte årsak til nesten 300 000 årlige premature dødsfall i Europa og er en av hovedårsakene til kroniske sykdommer som slag, kreft og diabetes. Ifølge anslag fra Kommisjonen vil de nye reglene føre til at antall dødsfall grunnet høy luftforurensning vil bli redusert med over 75 prosent innen ti år.  

Renere luft innen 2030, forurensningsfritt senest i 2050 

Kommisjonen foreslår å revidere direktivet om luftkvalitet. I forslaget settes det et delmål for å nå en viss luftkvalitet innen 2030, mens målet om null luftforurensing skal nås senest i 2050. Den årlige grenseverdien for svevestøv er kraftig redusert, men oppfyller allikevel ikke Verdens helseorganisasjon (WHO) sine anbefalinger. Personer som får helseskader som følge av brudd på EU sine regler om luftkvalitet skal nå bli kompensert for disse skadene. De vil også ha rett på å bli representert av ikke-statlige organisasjoner (NGOs) gjennom kollektive søksmål for skadekompensasjon. Det er nasjonale og lokale myndighetene som får i oppgave å bestemme hvilke konkrete tiltak de selv ønsker å gjennomføre for å oppnå de nye standardene Kommisjonen foreslår. 

Bedre og mer kostnadseffektiv behandling av avløpsvann fra byområder

Kommisjonen vil også revidere direktivet om rensing av avløpsvann fra byområder. Revideringen skal bidra til renere elver og grunnvann, samt gjøre behandlingen av avløpsvann mer kostnadseffektiv. Kommisjonen ønsker å ansvarliggjøre forurenserne ved å opprette en utvidet produsentansvarsordning. Ordningen vil pålegge de som forurenser å selv betale for å fjerne giftige mikroforurensende stoffer. I dag kommer 92 prosent av slike stoffer funnet i avløpsvann fra legemidler og kosmetiske produkter. EU-land skal bli pålagt å spore kilden til industrielle utslipp. Sporingen skal øke sjansene for gjenbruk av slam og behandlet avløpsvann, samt utnytte det ubrukte potensiale for produksjon av fornybar energi, som for eksempel biogass. Kommisjonen ønsker også at store byer skal pålegges å lage handlingsplaner for håndtering av store vannmengder forårsaket av kraftig nedbør.  

Beskyttelse av overflate- og grunnvann mot nye forurensere 

Med bakgrunn i nyere forskning foreslår Kommisjonen å oppdatere listen over vannforurensende stoffer. Listen skal kontrolleres strengere i både overflate- og grunnvann. Kommisjonen ønsker å legge til 25 stoffer som har en dokumentert negativ effekt på natur og helse, deriblant såkalte PFAS eller “forever chemicals”, som brukes i blant annet klær og personlige hygieneprodukter. Kommisjonen foreslår også å innføre et obligatorisk varslingssystem for ulykker som oppstår i nedstrøms nedbørfelt (“downstream river basins”). Forslagene skal føre til forbedringer i rapportering og overvåkning av forurensningskilder, samt gjøre det enklere å oppdatere listen over forurensende stoffer i fremtiden. 

 

For mer informasjon om forslagene kan du følge lenkene til faktaarkene under: 

Revisjon av luftkvalitetsdirektivet. 

Revisjon av direktiv om rensing av avløpsvann fra byområder. 

Forurensning i overflate- og grunnvann