Byane i Møre og Romsdal jobbar saman, tar grep mot marin forsøpling
EU har gjennom Horisont Europa løyvd 100.000 EUR til samarbeids-prosjektet RECLAIM. Byane Ålesund, Molde og Kristiansund skal no jobbe side om side i kampen mot marin forsøpling.
EU har gjennom Horisont Europa løyvd 100.000 EUR til samarbeids-prosjektet RECLAIM. Byane Ålesund, Molde og Kristiansund skal no jobbe side om side i kampen mot marin forsøpling.
«In the last five years, Europe has shown what it can achieve when it does it together».
Det skriver den gjenvalgte presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, i sine politiske prioriteringer for 2024-2029. Prioriteringene, som også var grunnlaget for at hun ble gjenvalgt, beskriver sju punkter hun ønsker å arbeide med under sin neste presidentperiode. Innholdet i publikasjonen vil derfor være avgjørende for EUs politiske og økonomiske retning frem mot 2029.
Mario Draghi, økonom og tidligere president i Den europeiske sentralbanken, presenterte 9. september rapporten “The future of European competitiveness». Etter to måneders forsinkelse har det knyttet seg stor spenning til rapporten, som har til hensikt å understøtte Europakommisjonens arbeid denne perioden (2024-2029).
Enrico Letta, tidligere statsminister i Italia, ble utnevnt av Europakommisjonen og Rådet til å lede en høynivågruppe for å vurdere og gi anbefalinger om fremtiden for EUs indre marked. Letta-rapporten presenterer en omfattende plan for å styrke EUs posisjon i en stadig skiftende global dagsorden: “Speed, Security, Solidarity – Empowering the Single Market to deliver a sustainable future and prosperity for all EU citizens”.
Fylkesordførar i Møre og Romsdal, Anders Riise, var i Brussel 18. april. Der presenterte han fylkeskommunen sitt arbeid med sirkulærøkonomi og samarbeidet med OECD for Europakommisjonen. Vest-Norges Brusselkontor var med å tilrettelegge for besøket og deltok på konferansen saman med fylkesordføraren.
© Denne artikkelen vart først publisert på Møre og Romsdal fylkeskommune sine nettsider.
Les mer
Sammenhengen mellom klima og helse har blitt et aktuelt tema. VNBs studentpraktikant, Ellen Skari, deltok nylig på «High level conference: Research perspectives on the health impacts of climate change» organisert av Europakommisjonen. Ellen har en stor interesse for koblingen mellom klima og helse, og i denne artikkelen deler hun sine refleksjoner om høynivåkonferansen.
EU har som kjent forpliktet seg til å være klimanøytral innen 2050. Ambisiøse mål er derfor nødvendig: Europakommisjonen lanserte første uka i februar sitt anbefalte klimamål for 2040, 90 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-verdier. Store deler av denne innsatsen vil inneholde reduksjon av dagens utslippsnivå de kommende årene samt satsing på energieffektivitet og fornybar energi. Samtidig vil det også være nødvendig med teknologier som kan fange CO2 eller fjerne den direkte fra atmosfæren. Prioritering av karbonfangst- og lagring blir derfor sett på som nødvendig dersom man skal nå målene som er satt.
Les mer
Europakommisjonen lanserte sitt anbefalte klimamål for 2040 den 6 februar: et utslippskutt på 90 prosent innen 2040 sammenliknet med 1990 nivå. Samtidig må medlemslandene jobbe hardt for å nå de eksisterende målene som er satt for 2030: minst 55 prosent utslippskutt. Les mer
Klimatoppmøtet COP28 i Dubai markerte det noen kaller for et vendepunkt i den globale klimapolitikken. Det ble oppnådd enighet om en omstilling bort fra fossile energikilder som olje, gass og kull. Under toppmøtet ledet EU et initiativ for å tredoble den globale installerte kapasiteten av fornybar energi. Dette vil bli nødvendig ettersom energiforbruket i EU forventes å øke med ca. 60% innen 2030. For å håndtere og fordele den økende mengden av fornybar energi på en effektiv måte, og samtidig realisere målene EUs Grønne Giv, er det viktig med et solid og pålitelig strømnett.
Den 24. Oktober presenterte Europakommisjonen en ambisiøs handlingsplan for land- og havbasert vindkraft. Det overordnede målet er å øke installert vindkraftkapasitet fra 204 GW i 2022 til hele 500 GW innen 2030.
