Karbonfangst- og lagring (CCS) – En stor satsing fremover

EU har som kjent forpliktet seg til å være klimanøytral innen 2050. Ambisiøse mål er derfor nødvendig: Europakommisjonen lanserte første uka i februar sitt anbefalte klimamål for 2040, 90 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-verdier. Store deler av denne innsatsen vil inneholde reduksjon av dagens utslippsnivå de kommende årene samt satsing på energieffektivitet og fornybar energi.  Samtidig vil det også være nødvendig med teknologier som kan fange CO2 eller fjerne den direkte fra atmosfæren. Prioritering av karbonfangst- og lagring blir derfor sett på som nødvendig dersom man skal nå målene som er satt.

Europakommisjonen har vedtatt det som kalles for «Industrial Carbon Management Communication: capturing, storing and using CO2 to reach our climate goals». Den beskriver detaljert hvordan CCS-teknologi kan bidra til utslippsreduksjon og det endelige målet om klimanøytralitet innen 2050. Europakommisjonen har foreslått at EU skal bygge ut minst 50 millioner tonn lagringskapasitet for CO2 per år innen 2030. Konsekvensutredninger som er basert på EUs anbefalte klimamål for 2040 sier at dette tallet må øke til rundt 280 millioner tonn innen 2040 og videre til 450 millioner tonn innen 2050. Dette vil også kreve at CO2 blir fjernet direkte fra luften. «Industrial Carbon Management Communication» fastsetter en omfattende politisk tilnærming for å levere på de satte målene.

Hva er industriell karbonhåndtering?

Kort fortalt er industriell karbonhåndtering fangst av CO2 fra forbrenning av fossile brennstoffer, industrielle prosesser, biogene utslipp (forbrenning av biomasse) eller direkte fra luften. I tilfeller der den fangede CO2en ikke brukes direkte, vil den bli transportert og brukt enten i produkter i industrielle byggeprosesser, syntetiske drivstoffer, plast, andre besetninger eller bli permanent lagret i underjordiske geologiske formasjoner. Der permanent lagring innebærer CO2- fangst fra biogene kilder eller direkte fra luften vil dette resultere i karbonfjerning.

En europeisk tilnærming til industriell karbonhåndtering

Det blir identifisert et sett med tiltak som skal iverksettes på både EU og nasjonalt nivå for å muliggjøre distribusjon av de aktuelle teknologiene og nødvendig infrastruktur for etableringen av et indre marked for karbonhåndtering i Europa i tiårene som kommer. EUs strategi sikter på etableringen av et rammeverk for EUs medlemsland og en tilnærming for karbonhåndtering slik at det skal være lettere å koordinere på både nasjonalt og EU-nivå. Europakommisjonen vil begynne med forberedende arbeid for en mulig fremtidig reguleringspakke for CO2-transport -og lagring, og den vil vurdere spørsmål knyttet til markeds- og kostnadsstruktur, tredjepartsstandarder og investeringsinsentiver for ny infrastruktur.

Net Zero Industry Act (NZIA)

EUs medlemsland vil ikke kunne levere CO2 til Norge og få dette «godskrevet» som en del av Unionens mål for lagring av CO2 før Norge har innført NZIA gjennom EØS-avtalen. En konsekvens av dette kan bli en konkurransemessig ulempe for norske CO2-lagre ved at EUs medlemsland heller blir valgt.

Northern Lights prosjektet

Northern Lights-prosjektet til Equinor, Shell og TotalEnergies, med mottaksanlegg i Øygarden, er en sentral en del av den norske satsingen på CCS. Prosjektet inngår i «Langskip»-satsningen som Solberg-regjeringen presenterte. Prosjektet utvikler verdens første infrastruktur for transport og lagring av CO2. Målet er å hjelpe energiintensiv industri med å kutte sine uunngåelige utslipp ved hjelp av CCS-teknologi.

«CCS er ingen redning»

I en nylig publisert rapport som Greenpeace Norge, WWF Norge, Transport & Environment, Oilchange International og Zero Carbon Analytics står bak, er en av konklusjonene at CCS ikke er en reell løsning for å nå de satte klimamålene for norsk olje- og gassindustri. Rapporten inkluderer beregninger som sier at en 10-dobling av dagens kapasitet er nødvendig. Det vil si mer enn 50 prosent av alle planlagte prosjekter. Ettersom det bare er seks år igjen til 2030 samt at det tar fem til ti år fra planleggingsfasen til et CCS-prosjekt faktisk er klart, er ikke CCS den store redningen ifølge rapporten.