Den sikkerhetspolitiske statusen i Europa

Europa står ovenfor betydelige sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til konflikter og krig. Russlands invasjon av Ukraina har i stor grad fremprovosert denne realiteten. Kina oppleves stadig som en potensiell utfordring for Europa, mot våre interesser og verdier. Silje Bjarkås Bryne, ambassaderåd ved den norske NATO-delegasjonen, snakket om hvordan det nære forholdet mellom Russland og Kina påvirker Europas usikre geopolitiske situasjon under årets Lynkurs i EU og EØS. Vest-Norges Brusselkontor arrangerer Lynkurset sammen med de andre regionkontorene og KS. Bryne sa blant annet at dette skaper bekymringer, og pekte samtidig på at det blir lagt stadig mer vekt på samarbeidet med EU. Bekymringene og utfordringene man nå står ovenfor blir spesielt forsterket av presidentkandidat Donald Trump sine uttalelser om NATO og hvordan det påvirker sikkerhetssituasjonen i Europa.

NATOs fremtid

Det er flere spekulasjoner om hvordan forholdet mellom USA og forsvarsalliansen NATO kommer til å utvikle seg dersom Trump skulle vinne presidentvalget i USA. Selv om det fortsatt er en stund til selve valget (november 2024) har flere uttrykket bekymring rundt potensielle utfall, spesielt med tanke på forsvarsalliansen.

Et spørsmål som har blitt formulert er: vil et gjenvalg av tidligere president Trump bety slutten på NATO?

Et gjenvalg av Trump vil kunne by på fundamentale utfordringer og mulige endringer for NATO, uavhengig om han skulle melde USA ut av forsvarsalliansen eller ikke. Selv om det ikke vil være en enkel prosess for Trump å gjennomføre en utmelding, kan uttalelsene hans få konsekvenser hva gjelder tillitten mellom NATOs medlemsland.

“What makes a security alliance effective isn’t some legal diktat, however — it’s the trust that allies have in each other, that they will come to each other’s defense, and the credibility of that commitment in the eyes of their adversaries. Legally binding commitments can solidify that trust, but they can’t sustain it on their own — let alone build it” (Ivo Daalder, 2024: Politico).

Effekten av Artikkel 5 i NATO-traktaten om felles forsvar kan diskuteres. Dersom det ikke eksisterer gjensidig tillit blant medlemslandene om at de skal komme hverandre til unnsetning, mister forsvarsalliansen sentrale deler av virkemiddelet. Om Trump skulle vinne valget i november, er det spesielt aspekter ved tillitten det kan knyttes spørsmål til. Trump har ved flere anledninger uttalt urovekkende utsagn om landets medlemskap i NATO. Blant annet har han uttalt følgende til Europakommisjonens president Von der Leyen: «you need to understand that if Europe is under attack, we will never come to help you and to support you (…) «By the way, NATO is dead, and we will leave, we will quit NATO». Nylig oppfordret han nærmest Putin til å angripe NATO-land som ikke oppfyller toprosentmålet.. Dette gjorde han som en reaksjon på at ikke alle land betaler to prosent av BNP til forsvarsalliansen. Dette er bekymringsfullt for europeiske NATO-medlemmer som i stor grad har lagt sin lit til at USA skal komme til unnsetning om et medlemsland blir angrepet. Nå er dette en mye større aktualitet enn det som har vært tidligere.

Dersom USA skulle melde seg ut av alliansen vil den avskrekkende effekten til NATO bli påvirket. EU må ta stilling til om de skal utøve en større rolle når det kommer til forsvar. Sikkerhetssituasjonen nå og dets konsekvenser vil kreve tettere samarbeid mellom forsvarsalliansen og EU for å best mulig håndtere de truslene vi står ovenfor. I 2023 inngikk NATO og EU en ny samarbeidsavtale. Vår utenriksminister, Espen Barth Eide, uttalte at det er viktig at NATO viser forståelse for Trump sitt syn dersom han skulle bli gjenvalgt som president.

Forsvarsalliansen NATO har i dag 31 medlemsland, hvorav alle utenom USA og Canada er innenfor Europas grenser. De to nyeste medlemmene er som kjent Finland og Sverige. Ungarns president Orbán godkjente nylig Sveriges medlemskap i NATO og vi har dermed for første gang et felles nordisk forsvar. Alliansens prinsipp om «kollektivt forsvar» kan omtales som alliansens viktigste prinsipp. Artikkel 5 sier følgende «An attack against one or several of its members is considered as an attack against all». Foreløpig har denne bare blitt tatt i bruk en gang: et motsvar på terroren som fant sted i New York 11. september 2001.