Mercedes Bresso ny president i Regionskomiteen
Italienske Mercedes Bresso ble denne uken valgt til ny president i Regionskomiteen. Nå ønsker hun at organet skal være modigere og mer aktiv i sine politiske handlinger – og selv tørre å sette agendaen.
Det spanske formannskapets planer for samhørighetspolitikk
1. januar 2010 overtok Spania formannskapet i EU etter Sverige. Etter som Lisboa-traktaten nå har trådt i kraft, vil det spanske formannskapets nå operere i det nye rammeverket. Den spanske statssekretæren for EU-saker, Diego López Garrido, presenterte 8. desember det spanske formannskapets prioriteringer for våren 2010.
Territoriell samhørighet
Den Europeiske Union (EU) har et rikt territorielt mangfold. Territoriell samhørighet (territorial cohesion) handler om balansert utvikling i alle regioner, samtidig som man ønsker at innbyggerne på best mulig måte skal nytte sitt territoriums karakteristika – og på den måten omgjøre mangfold til et verktøy som bidrar til bærekraftig utvikling i hele EU.
Østerriker nominert til stillingen som regionalkommissær
Europakommisjonens president, José Manuel Barroso, har nominert østerrikeren Johannes Hahn til stillingen som ny regionalkommissær i EU. Hahn har en doktorgrad i filosofi, og er i dag minister for vitenskap- og forskning i Østerrike.
Europeiske regioner uttrykker bekymring for 2010
Til tross for vekst i eurosonen uttrykker europeiske regioner bekymring for det kommende året. En rapport fra Eurofound advarer om at arbeidsledigheten vil fortsette å stige i 2010 – som en konsekvens av at europeiske myndigheter etterhvert trapper ned midlertidige tiltak iverksatt etter finanskrisen.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Østersjøregionen – først i rekken av makroregioner?
Under toppmøtet 28-29 oktober vedtok Rådet Østersjøstrategien. Østersjøstrategien er unik – blant annet fordi den er den første strategien for en såkalt ”makroregion”. Hva ligger så i begrepet makroregioner. I et ”discussion paper” om makroregioner som Europakommisjonens regionkommisær Paweł Samecki la frem 29. september sier man i konklusjonene.” The experience of the European Union Strategy for the Baltic Sea Region supports the concept described in this paper, that a macro-regional strategy can provide a useful structure and approach for addressing the challenges and opportunities of a region. Moreover, the ‘soft’ outputs like increased networking, growth in trust among stakeholders, even in different domains, and the development of practical means of cooperation suggest that macro-regional strategies will be of benefit even where dramatic problems or opportunities are not so evident.” Det ligger altså til rette for denne type arbeid i flere deler av Europa enn Østersjøregionen. Under Open Days arrangerte Sørlandets Europakontor og deres regionale partnere et seminar med fokus på en mulig Nordsjøregion og tilhørende strategi. Du kan lese mer om dette seminaret hos EU delegasjonen. Det foregår allerede et arbeid med en strategi for Nordsjøregionen og arbeidsdokumentet ligger ute på Nordsjøkommisjonens sider. Her kan man også gi tilbakemelding på dokumentet.
Kva er rett?
Blogg fra VNBs hospitant, Oddvar Flæte – Fylkesmann i Sogn og Fjordane
Korleis kan ein måle utviklinga i ein region eller eit fylke? Svaret er slett ikkje lett å finne, sjølv ikkje for dei som er opptekne av korleis det står til. Ulike indikatorar blir nytta, men desse kan gje resultat som ikkje stemmer med verkelegheita. EU klør seg i hovudet for å finne fram til metodar for å måle utviklinga når ulike geografiske område skal samanliknast.
Så langt er det bruttonasjonalproduktet (BNP) som har vore mest nytta som indikator. BNP fortel at det har vore stor framgang i Irland, men fortel ikkje at framgangen er ujamnt fordelt.
Ei arbeidsgruppe i Regionalutvalet til EU peikar på at det bør takast omsyn til demografisk struktur, busetnadsmønster, arbeidsmarknad, servicetilbod, geografiske forhold, urbane og rurale forhold, naturlege og kulturelle forhold og klimamessige faktorar. Alle desse faktorane, blir det hevda, har påverknad på den økonomiske og sosiale utviklinga. Det bør derfor utviklast kriteria i ei korg som vektlegg alle desse faktorane. Og vi ville sikkert også lagt til folketalsutvikling.
Drøftinga endar ikkje i nokon konklusjon, meir eit sukk.
Vi kjenner korger i ulike samanhengar. Dei blir til dømes nytta når kommunane får midlar etter objektive kriteria. Likevel er det vanskeleg med visse å seie at løyvingane er rettvise. Det rettvise handlar om kva data du legg inn og korleis desse blir vektlagt i høve til kvarandre. Og det er subjektivt.
Det som skal vere rettvist, må ha eit utgangspunkt. I nokre tilfelle skjer det ved presise politiske føringar, andre gonger blir føringane så mange at det må utøvast skjønn. Det presise kan stundom blir for enkelt.
Geografisk nærleik er ein føremon. For den som gir løyvingane, ville det nok vore lettare og helt alt opp i ei korg. Så kunne dei objektive kriteriane køyre ut svara.
Men resultatet kunne lett bli at ein opplever å ha fått korga.
Regionalkonferanse i Brussel, ”Regions for economic change”
16. og 17. februar 2009 avholdes regionalkonferansen ”Regions for economic change” i Brussel. Ni workshops presenterer tema som blant annet IKT-infrastruktur, innovasjon og klimaendringer i et regionalt perspektiv. Politikere, akademikere og eksperter vil diskutere strategier, erfaringer og prosjekter – og praktiske eksempler på godt samarbeid og erfaringsutveksling vil bli presentert. Mer om ”Regions for economic change” her. Dersom du er interessert i å delta på konferansen finner du påmeldingsskjema her.