Fit for 55 – del 2 

Europakommisjonen har igjen lansert en rekke nye initiativer under flaggskipet Green Deal. Førjulspakken inkluderer forslag til avkarbonisering av gassmarkedet, tilrettelegging for hydrogen, revisjon av bygningsenergidirektivet og kutt i metanutslipp.  

Forslagene er en del av «Fit for 55»-pakken som ble lansert i sommer, hvis mål er å bidra til 55% utslippskutt innen 2030 og klimanøytralitet i 2050. Nedenfor følger en oppsummering med noen av de viktigste forslagene: 

Vil etablere et hydrogenmarked 

Europakommisjonen foreslår et sett med lovforslag for å avkarbonisere EUs gassmarkedrevisjon av gassmarkedsdirektivet, gasstransmisjonsforordningen og forordningen om forsyningssikkerhet for gass. Gassmarkedsdirektivet og gasstransmisjonsforordningen ble tatt inn i EØS-avtalen som en del av tredje energimarkedspakke. Forordningen om forsyningssikkerhet for gass, ble ikke ansett som relevant for innlemmelse i EØS-avtalen. Revideringsforslagene som nå har blitt lansert, skal bidra til å lette opptaket av fornybare gasser og lavkarbongasser, inkludert hydrogen. Det vil også bidra til økt energisikkerhet. EU importerer i dag 90% av naturgassen, med Russland som den største leverandøren. Norge er den nest største. I tillegg er kun 5% av gassen fornybar eller lavkarbon. 

Forslagene som nå er lagt fram, skal sikre et velfungerende marked for fornybargass og lavkarbongass. Ett av hovedmålene er å etablere et marked for hydrogen og utvikle dedikert infrastruktur. Kommisjonen foreslår blant annet å senke tariffene for fornybar gass og lavkarbongass for å lette tilgangen til rørledningssystemet. Videre åpnes det opp for en frivillig ordning der medlemslandene kan gjøre felles innkjøp av gass, og samarbeide om strategiske reserver. Reservelagrene kan også ligge utenfor EU. Landene må fremdeles operere i tråd med statsstøtteregelverket. Kommisjonen vil også styrke forbrukerrettighetene, og ønsker at forbrukere skal ha mulighet til å velge fornybare energikilder foran fossile. 

I tillegg skal metanutslippene fra olje-, gass- og kullsektorene ned. Det vil blant annet bli forbud mot fakling, og pålegg om å reparere lekkasjer umiddelbart. Fakling vil fremdeles være tillatt dersom det foreligger sikkerhetsmessige grunner. 

Les mer: Commission proposes new EU framework to decarbonise gas markets, promote hydrogen and reduce methane emissions

Bærekraftige karbonsykluser 

Kommisjonen skriver at det vil bli helt nødvendig å øke karbonopptaket dersom EU skal nå sine klimamål innen 2050. Det skal gjøres gjennom både naturbasert (landbruk, skog) og industrielt karbonopptak. Kommisjonen ønsker blant annet å fremme såkalt «carbon farming» gjennom EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og Horisont Europa. Ett av forslagene er å etablere en betalingsmodell for bønder og skogbrukere som er basert på hvor mye karbon de klarer å lagre.  

Selv om Green Deal vil bidra til en vesentlig reduksjon av fossil energi, vil karbon som råstoff fremdeles være nødvendig i industrielle prosesser, som eksempelvis produksjon av syntetisk drivstoff, plast, gummi, kjemikalier og andre avanserte materialer. Kommisjonen ønsker å erstatte det med «resirkulert» karbon, gjennom bioøkonomien og løsninger knyttet til karbonfangst, -bruk og -lagring. Kommisjonen vil bidra til å etablere et indre marked for CCUS, og legge til rette for nødvendig grenseoverskridende infrastruktur. Her vil teknologiutvikling gjennom EUs Innovasjonsfond, som også Norge er en del av, bli det sentrale finansieringsinstrumentet. Videre vil Kommisjonen vil legge fram et forslag om sertifisering av karbonopptak innen utgangen av 2022.  

Les mer: Commission proposals to remove, recycle and sustainably store carbon.  

Revisjon av bygningsenergidirektivet  

Bygninger står for 40% av energiforbruket og 36% klimagassutslippene i Europa. EU anslår at 80% av dagens bygg fremdeles vil være i bruk i 2050, hvorav hele 75% ikke regnes som energieffektive. For at EU skal nå sine klimamål, må den eksisterende bygningsmassen blir grønnere. Kommisjonen forslår nå å revidere bygningsenergidirektivet for å sikre at det er bedre tilpasset Green Deal. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. Dette tiltaket ble varslet i «Renovation Wave»-strategien som ble lansert i fjor høst, og revideringsforslaget er dermed et ledd i arbeidet med å iverksette renoveringsstrategien. Målet er å renovere 35 millioner bygg innen 2030, og sørge for en klimanøytral bygningsmasse innen 2050.  

Det blir foreslått at 15% av medlemslandenes dårligste bygningsmasse, skal heve sin energimerking fra G (svakest) til E innen 2027 for boligbygg, og innen 2030 for andre bygg. Dette vil samtidig bidra til å bekjempe energifattigdom, og skape flere arbeidsplasser. Kommisjonen ønsker også krav om nullutslipp for alle nye bygg fra 2030. Videre blir det foreslått å gjøre informasjonen på energisertifikater for bygg bedre og mer tydeligere, samt utvide påbudet om energisertifikat til blant annet alle offentlige bygg. Innen 2025, må alle sertifikater være basert på energiskalaen A-G. Medlemslandene får også anledning til å forby fossilt brensel til oppvarming om de ønsker det. 

Les mer: Commission proposes to boost renovation and decarbonisation of buildings  

De fleste av forslagene i den nye lovpakken antas å være være EØS-relevant. Høringene av gassregelverketmetanforslaget og bygningsenergidirektivet er nå åpne, og norske aktører kan gi innspill. Høringsfrist er 10. februar. VNB vil følge den videre utvikliken av “fit for 55” tett.