Reduserte administrative byrder fra EU-lovgivning

/i /av

Rådet annonserte i en pressemelding 10. november at de viderefører arbeidet med å redusere administrative byrder som en følge av EU-lovgivning. Målet, satt i 2007, er 25 prosent reduksjon innen 2012. Rådet anser reduksjon av byrder som meget viktig i forhold til EUs strategi for vekst og sysselsetting, for å stimulere til entreprenørskap og for å bedre Europas konkurransedyktighet, samtidig som om forbedring av rammeverk er helt sentralt i forhold til å realisere det indre markeds fulle potensiale.

Les Rådets pressemelding her.

Undersøkelse av lokal- og regional virkning av EU-lovgivning i seks land

/i /av

KS har de siste årene fått utarbeidet flere rapporter som dokumenterer hvordan norske kommuners handlingsrom påvirkes av EØS avtalen. I 2006 kom rapporten EØS avtalen og norsk kommunalt handlingsrom og i 2008 ble rapporten Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? publisert. Nå har KS deltatt i en undersøkelse foretatt av EIPA (European Institute of Public Administration). Tittelen på rapporten er “The Institutional Impacts of EU regulation on local and regional governments”.

Les mer

Nå kan studenter i utlandet betale telefonregningen i Norge

/i /av

De nye reglene, som er inkorporert i den norske finansavtaleloven, åpner for at for eksempel norske studenter som studerer i et annet EØS/EU-land, kan betale mobiltelefonregninger gjennom faste betalingsoppdrag i sin egen norske bank. Det vil nok ta noe tid før bankene rundt omkring i Europa har alt på plass, men i Norge er det meste klart, da loven trådte i kraft 1.november 2009.

Les mer om direktivet.

 

Nytt regelverk for mobilbruk i utlandet

/i /av

Mobilbruk og gjesting i offentlige mobilnett (roaming) har vært en av de få sakene der forbrukere flest merker utviklingen i EU på lommeboken. Rådet vedtok 1. juli 2009 den nye forordningen om priser på mobilbruk i utlandet, som Europakommisjonen foreslo i september 2008.  I EUs medlemsland trådte forordningen i kraft umiddelbart i sommer. I EØS-komiteen 22 oktober ble det vedtatt at endringen av forordningen om gjesting i offentlige mobilnett (roaming) også skal innlemmes i EØS avtalen. (Artikkelen fortsetter under bildet).

Les mer

Tjenestedirektivet

/i /av

Regjeringen oversendte 24. april et lovforslag til Stortinget om å gjennomføre tjenestedirektivet i norsk rett. Dette skjedde etter at Stortinget 23. april samtykket til at tjenestedirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Dersom lovforslaget godkjennes skal tjenestedirektivet implementeres gjennom en generell tjenestelov som skal dekke hele direktivets anvendelsesområde. Fristen for å gjennomføre tjenestedirektivet er 28. desember 2009, og Regjeringen tar sikte på at loven skal tre i kraft fra dette tidspunkt. Tjenestedirektivet og den nye tjenesteloven kan ifølge KS’ nettsider påvirke kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) på fire hovedområder: Som arbeidsgiver, tjenesteleverandør, myndighetsutøver og forvaltningsorgan. KS informerer videre om at grensekryssende helsetjenester er tatt ut av direktivet, at norsk arbeidsrett ikke blir berørt, og at offentlig tjenester i liten grad blir berørt.

Mer om tjenestedirektivet på Regjeringen.no, på KS’ nettsider, og hos Den Norske EU-delegasjonen.

Forhandlinger om nye EØS-bidrag for perioden 2009-2014

/i /av

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har Norge bidratt til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i EØS-området. De nåværende EØS-finansieringsordningene utløp 30. april, og Norge er nå i sluttfasen i forhandlingene om det nye økonomiske rammeverket for perioden 2009-2014. I den halvårlige redegjørelsen om viktige EU- og EØS-saker sier utenriksminister Jonas Gahr Støre; ”Forhandlingene har både dreid seg om nivået på fremtidige bidrag, hvilke land som skal motta penger, hva pengene skal brukes til og hvordan de skal forvaltes”. EU ønsker en betydlig økning for den neste perioden, men Norge står fast ved at dagens bidrag er betydelig og sjenerøst. Løsningen i forhandlingene ligger i å finne fram til en samlet pakke som alle parter kan akseptere. En slik pakke vil også omfatter også kompromissløsninger på saker utenfor EØS-avtalen, som for eksemplel markedsadgang for fisk. Dette er med å komplisere forhandlingene.

Les kommentarer til denne saken, og om andre EU- og EØS-saker, i utenriksministerens halvårlige redegjørelse på Utenriksdepartementets nettsider.

Viktige EU- og EØS-saker siste halvår

/i /av

Du finner utenriksminister Jonas Gahr Støres halvårlige redegjørelse for Stortinget om viktige EU- og EØS-saker på Utenriksdepartementets nettsider. Redegjørelsen tar blant annet for seg tema som økonomi, helse, miljø, klima, energi, EØS-avtalen, nordområdepolitikk og sikkerhetspolitikk.

Forbrukerombudet seiret mot iTunes

/i /av

Det norske Forbrukerombudet, støttet av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC og EU, seiret mot Apple i kampen mot kopisperren i Apples iTunes Store. ”Dette er en historisk dag for verdens forbrukere”, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. Thon uttaler videre at dette er banebrytende, og at markedet nå vil åpne seg opp og gi forbrukerne større valgfrihet når det gjelder valg av avspiller. Les denne saken på Den Norske EU-delegasjonens sider.

EU vurderer forbud mot plasma-TV’er

/i /av

EU vurderer forbud mot de energikrevende plasma-TV’ene melder VG-nett. Forslaget om forbud kommer etter at størrelsen på TV’er har økt betraktelig de siste årene. Ved normal drift bruker en 42 tommers plasma-TV 822 kWh hvert år, mens en LCD-TV klarer seg med 350 kWh. Ironisk nok bruker begge disse nyere teknologiene mer energi enn sin pensjonerte kollega bilderørs-TV’en. En tilsvarende bilderørs-TV bruker 322 kWh per år. Stadig bedre LCD-teknologi fører til at LCD-TV’en i dag er en reell utfordrer til plasma-TV’en – også teknologisk. Hele denne saken i VGs nettutgave.

Enklere prosedyrer for godkjenning av statsstøtte

/i /av

EU-kommisjonen ønsker å forenkle prosedyrene for godkjenning av offentlig støtte til private bedrifter for å få en raskere behandling av denne typen av saker. I et notat legger kommisjonen frem en ”best practice code”, en skisse til saksbehandlingsprosedyrer som medlemslandene blir anbefalt å følge i denne typen av saker. Den vil gi en mer omfattende behandling av støttesaker på statlig nivå, men vil gi raskere avgjørelser på EU-nivå. Mer om denne saken på regjeringen.no.