Europakommisjonen la 22. januar fram sitt forslag til ny klima- og energipolitikk i EU for 2020-2030. Kommisjonen la fram en grønnbok for den framtidige politikken i mars i fjor, som har vært ute på høring, og det er denne som nå danner grunnlaget for forslaget som ble lagt fram i forrige uke. Norge kom også med innspill til denne før jul.
Gjennom EØS-avtalen er Norge tett knyttet opp mot EU når det gjelder klima- og miljøpolitikk. Klima- og miljødepartementet har publisert en strategi for sitt påvirkningsarbeid overfor EU i 2014. Regjeringen legger i sin plattform opp til en mer proaktiv politikk for å ivareta norske interesser i EU/EØS-arbeidet, og det er med bakgrunn i denne at strategien har blitt utarbeidet. Målet for strategien er å kunne ”medvirke i utformingen av EUs miljøpolitikk på et tidlig stadium”, og samtidig ”bidra til en ambisiøs miljøpolitikk i Europa”.
Europakommisjonen la mandag 20.januar frem en plan for utviklingen av sektoren for fornybar havenergi. En sentral faktor i planen er etableringen av et energiforum for samarbeid og kapasitetsbygging innen 2016, med gjennomføring i 2020.
EU estimerer at over 400 000 innbyggere i unionen døde for tidlig som følge av luftforurensing. Det er barn, eldre og personer med astma og lignende sykdommer som tar størst skade av denne forurensingen. De helsemessige skadene alene som følge av forurensingen estimerer EU til å ligge mellom 330-940 milliarder euro. De økonomiske tapene kommer blant annet fra tapte arbeidstimer som følge av sykemeldinger og kortere levetid samt økte medisinske kostnader. Luftforurensing er et internasjonalt problem da klima ikke er avgrenset til hvert enkelt land og krever derfor internasjonal lovgivning. Tidligere EU-lovgivning har ført til en kraftig reduksjon av enkelte miljøfarlige stoffer slik som svoveldioksid, bly og karbonmonoksid, men for høye nivåer av for eksempel svevestøv og ozon er et stort problem for levestandarden og miljøet.
Det høye forbruket av plastikkposer i Europa er en stor miljøutfordring og europakommisjonen presenterte nylig en 4-årig plan som skal redusere bruken. I 2010 ble det i gjennomsnitt brukt 98,6 milliarder plastikkposer i Europa.
I oktober 2012 la Europakommisjonen frem forslag om et nytt miljøhandlingsprogram, og ble etter mange runder med diskusjoner vedtatt av medlemslandene i juni 2013. Det nye programmet «Living well within the limits of our planet» vil ha direkte konsekvenser for Norge da det vurderes innlemmet i EØS-avtalen.
I løpet av 2014 er det flere endringer innen EUs avfallsregelverk som står for døren. Direktivene for emballasje, deponi og avfall skal alle tre revideres. Det er forventet at Europakommisjonen vil legge fram endringsforslagene i april-mai neste år. Det ser ut til at gjenvinning av plast, og reduksjon av matavfall, er to områder som vil få større fokus i det reviderte forslaget. Det arbeides nå mot en felles strategi for plastavfall i EU, og det har blitt foreslått at 2014 skal bli et europeisk år mot matavfall. Forslag til regelverk på matområdet er ventet å komme tidligst i løpet av 2015. I følge miljøråden hos Den norske EU-delegasjonen ventes det også en melding om bærekraftig mat fra Kommisjonen.
Philip Lowe (nummer to fra venstre) fra Generaldirektoratet for energi har ordet under paneldebatten ”Setting the scene – key challenges”. Foto: NHO.
NHO arrangerte 1. oktober en energikonferanse i Brussel, der energisamarbeidet mellom EU og Norge sto i fokus. Konferansen var lagt opp med en rekke debatter der representanter fra norske og europeiske energiaktører møtte beslutningstakere i EU. Hovedbudskapet fra næringslivet var at det er behov for klarere politiske retningslinjer samt forutsigbare mål og verktøy for å skape investeringstrygghet til energisektoren. Meldingene fra EU-institusjonene på sin side var at industrien må bidra til et åpent, konkurransedyktig og integrert marked i Europa.
I den halvårige rapporten fra miljørådene ved Den norske EU-delegasjonen skriver Ulla Hegg og Knut Kroepelien at EUs miljø- og klimapolitikk denne våren ble preget av den lave prisen på karbonmarkedet. Den lave prisen fører til svekket insentiv til langsiktige investeringer i overgangen fra kull til andre energibærere. Den økonomiske krisen legger også en demper på debatten og den videre politikkutviklingen på området. I følge rapporten ”kreves det stadig mer for å godtgjøre at EU skal gå foran resten av verden”.
Foto: Interreg
Sommerens nyhetsbrev fra Interreg IVC-programmet hadde fokus på fornybar energi og gir en god oversikt over programmets satsing på området, og viser også flere gode eksempler på prosjekter.