Årets siste EU-toppmøte, og det siste under det franske formannskapet, ble avholdt i Brussel 11. og 12. desember. De europeiske topplederne kom til enighet i de tre hovedsakene; Klimapakken, EUs stimulipakke for å møte effekten av den globale finanskrisen og fremgang i forhandlingene med Irland på veien mot Lisboatraktaten. Det endelige kompromisset når det gjelder klimapakken innebærer mer gratistildeling av kvoter, mer inntekter til de nye medlemslandene, og åpning for disse til å tildele gratiskvoter til energisektoren. Det åpnes også for at 300 millioner kvoter kan avsettes til demonstrasjonsprosjekter for karbonfangst –og lagring. Disse pengene skal i utgangspunktet bidra til å finansiere 10-12 demonstrasjonsanlegg i Europa. Når det gjelder stimulipakken slutter stats –og regjeringssjefene opp om Kommisjonens forslag som er forutsatt å utgjøre 1,5 prosent av EUs samlede BNP. Dette vil likevel i hovedsak være et nasjonalt ansvar for medlemslandene, og hvert land må tilpasse seg sin økonomiske og budsjettmessige situasjon. Forhandlingene med Irland endte med at irene fikk innvilget sine krav for å ha en ny folkeavstemning på ett nytt grunnlag. Les mer om dette her, og om de andre sakene på Den Norske EU-delegasjonens sider.

EØS-avtalens statsstøtteregler påvirker i stor grad rammene for det offentliges adgang til å drive en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har nylig ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Les mer