Ny rapport: Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler

EØS-avtalens statsstøtteregler påvirker i stor grad rammene for det offentliges adgang til å drive en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har nylig ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Rapporten er en juridisk utredning, men den bør også kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til i rapporten, mener forfatterne. Eksempler innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering blir tatt opp i rapporten.

EØS-avtalen inneholder et forbud mot tideling av offentlig støtte til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS-området. Reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere, og offentlig eide virksomheter kan være gjenstand for statsstøtteforbudet.

I norske kommuner har vi et relativt stort innslag av kommunale enheter, både som del av kommunen selv og organisert som frittstående rettssubjekter, som tilbyr varer og tjenester i mer ordinære konkurranseutsatte markeder. For å hindre at man tildeler ulovlig støtte, er det derfor viktig å ha klart for seg hva som er å anse som et foretak i EØS-rettslig forstand.

Hovedfokuset i rapporten er rettet mot å beskrive når kommuner og fylkeskommuner anses for å utøve økonomisk aktivitet, med den følgen at den aktuelle enheten er et foretak. Slike foretak vil ofte ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Dette er problemstillinger som er høyaktuelle i dag, gitt at EFTAs overvåkningsorgan i løpet av det siste året har anlagt flere saker mot Norge hvor slike forhold har vært tema. Rapporten beskriver videre de mest relevante unntakene fra statsstøtteforbudet, og hvordan kommunene kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.

Les hele rapporten ” kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens støtteregler” her!