Nytt miljøvennlig EU-bygg

Ferdig i 2013, med solpanel på taket og renseanlegg for regnvann, blir det nye «Residence Palace» klart for bruk. Her møtes alle EU-ledere, ministere og delegasjoner jevnlig. Bygget tar sitt navn fra det nåværende Art Deco-bygget hvor «International Press Centre» holder til. Det eksisterende historiske bygget skal renoveres og inkorporeres i det nye komplekset. Idag møtes EU-toppene i nabohuset «Justus Lipsius», som er blitt ikke har kapasitet til å inkludere alle de nye EU-landene.

Les mer.

Nødvendig med bindene utslippsbegrensninger for kraftverk

En ny rapport utarbeidet av en rekke miljøvernorganisasjoner, deriblant Bellona Europe, peker på at utslipp av drivhusgasser fra store kraftverk kan reduserers med mer enn 66 prosent innen 2020 dersom utslippsbegrensninger blir innført mellom 2010 og 2020. Rapporten bygger på en undersøkelse utført av Ecofys. I en artikkel hos EurActiv 14. januar uttaler Stephan Singer, sjef for WWFs globale energiprogram; ”at bindene utslippsgrenser for kraftverk vil være nødvendig for å skape investeringer i fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst- og lagring.” Hensikten er også å unngå etablering av flere sterkt forurensende kullkraftverk, noe dagens EU-regelverk ikke setter noen stopper for. Polen som et eksempel dekker i dag hele 90 prosent av sitt elektrisitetsbehov gjennom kullkraft. Les mer om denne saken her.

EU og gass

1. januar i år kuttet Russland sin gasstilførsel til Ukraina på grunnlag av en uoverensstemmelse over betaling. Denne krangelen førte til at deler av Europa feiret ortodoks jul (7. januar) uten gass, ettersom Romania, Bulgaria, Hellas, Makedonia, Serbia og Kroatia mistet gasstilførsel 6. januar. Andre Sentral- og Vest-europeiske stater mistet også store deler av sine gasstilførsler. En liknende gasskrangel som dagens oppstod også i 2006, stadig mellom Russland og Ukraina. Selv om partene nå er kommet til enighet om å åpne gasslinjene, videreføres det problematiske forholdet mellom Russland (Gasprom) og Ukraina (Naftogaz Ukrainy).

Som følge av gasskrisen i 2006, ble det i EU fortgang i utviklingen av felles energistrategier. Russland har lenge arbeidet for å styrke sin markedstilgang til Europa, spesielt knyttet til gassledningsprosjekter. I 2006 kom Russland og Tyskland til enighet om ”Nord Stream” gassledningsprosjektet som går under Østersjøen og direkte til Tyskland. I 2008 signerte Hellas en avtale med Russland om en ”South Stream” gassledning som årlig skal pumpe 30 milliarder kubikkmeter russisk gass til Europa, og skal gå til Bulgaria, Hellas, Serbia, Kroatia, Italia og Østerrike. 

Gass er en geopolitisk vare, men er i forhold til olje vanskelig både å transportere og lagre. EU produserer selv kun en fjerdedel av den gassen EU-området bruker. En fjerdedel kommer fra Russland, 15 prosent fra Norge, like mye fra Algerie. Resten kommer fra Libya, Nigeria og Sentral-Asia. Slik sett ser kanskje ikke EUs avhengighet til Russlands gass så dramatisk ut. Men bildet kompliseres når man isolerer problemet. Bulgaria, Polen, Estland, Latvia, Slovakia, Litauen og Finland dekker 100 prosent av sine gassbehov med importert russisk gass. Utarbeidelse av en felles energipolitikk for EU må ta denne situasjonen med i beregningen.

EUs store gassledningsprosjekt ”Nabucco”, skal bringe kaspisk gass fra grensene Georgia/Tyrkia og Iran/Tyrkia, via Tyrkia, Bulgaria, Romania og Ungarn før den skal ende opp i Wien. EU fremhever at prosjektet ikke kun er et forsøk på å finne alternativer til russiske gassleveranser, men skal være en nødvendig tilleggskanal av gass. Nabucco-prosjektet har en estimert kostnadsramme på 10 milliarder euro, og EUs energikommissær Andris Piebalgs ønsker prosjektstart i løpet av 2010. I dag går 80 prosent av russisk gass til Europa gjennom Ukraina, dermed vil gasskonflikten mellom Russland og Ukraina fortsatt direkte påvirke mange europeeres hverdag i tiden fremover.

EUs energipolitikk

Den europeiske energipolitikken er en av EUs hovedprioriteter, og har den siste tiden fått ekstra oppmerksomhet. EU er klar over energiutfordringene som foreligger og med Rådets vedtak fra mars 2007 om ”the Energy Action Plan” ble det et forsterket fokus på energi. Høy importavhengighet, ubalanse mellom produksjon og forbruk, høye energipriser og miljøskader fra energiindustri er fellesproblemer i Europa som aktivt skal imøtekommes. 

De siste to årene har flere store tiltakspakker dominert energipolitikken. Den tredje energimarkedspakken fra september 2007 inneholder direktivet og forordninger for elektrisitets- og gassmarkedet. Denne pakken er nå inne andre lesningsrunde i Parlamentet og Rådet, etter mye diskusjon om ”unbundling” (eiermessig skille mellom produksjons- og transmisjonsleddet for elektrisitet og gass), om nasjonale regulatorer og om tredjelandsklausulen (sikkerhetsforanstaltninger ved kjøp fra selskaper utenfor EU.) I november 2007 kom ”the European Strategic Energy Technology Plan”, som prioriterte seks industriinitiativ: CCS, offshore vind, solcelleteknologi, elektrisitetsnett, andre generasjons biodrivstoff og kjernekraft (fission). Under EUs toppmøte i mars 2008 ble denne planen godkjent, og Kommisjonen vil legge frem en meddelelse om finansiering av lavkarbonsutslippsteknologier. 

Energi- og klimapakken som ble vedtatt av EU i desember i fjor inneholder direktivet om karbonlagring, kvotehandel, fornybar energi og energieffektivisering. Den nyeste forslagspakken, The Strategic Energy Review, ble lagt frem av Kommisjonen i november 2008 og omhandler energiforsyningssikkerhet, en strategiplan om energisikkerhet og solidaritet, og forslag om nye nettverk for energiforsyning.

Lys framtid for solceller i EU

I følge en ny studie i regi av Europakommisjonen blir halvparten av verdens solcelleenergi i dag utvunnet i EU. Næringen har hatt en vekst årlig veksttakt på 40 prosent siden 2003, og industrien verdsettes til hele 14 millarder euro. Produsksjonsvolumet i Europa har vokst kraftig, men likevel blir det anslått at solenergi kun står for omkring 0.2 prosent av Europas elektrisitetsforbruk. Ifølge prognoser vil andelen øke til 0.5 prosent – noe som tilsvarer det totale elektrisitetsforbruket til Slovenia. Les hele artikkelen hos Euractiv.com.