I forrige uke iverksatte Europakommisjonen «European Solidarity Corps». Initiativet gir unge mellom 18 og 30 år muligheten til å arbeide som frivillige i diverse lokale og nasjonale myndigheter, NGO`er og privatbedrifter rundt om i Europa. Det vil også være mulig å tilegne seg viktig arbeidserfaring ved å søke på trainee- og lærlingstillinger med en varighet fra to til tolv måneder.
Tirsdag 25. oktober presenterte Europakommisjonen sitt arbeidsprogram for 2017. Programmet legger frem 21 initiativ rettet mot det kommisjonen anser som EUs viktigste utfordringer og søker å trimme eksisterende lovgivning ved å fjerne eller forbedre overflødig lovverk.
Nederlands formannskapsperiode i Rådet for den europeiske union er snart over og 1. juli 2016 tar Slovakia over stafettpinnen for første gang siden de ble fullverdig medlem i EU i 2004. Les mer
3. mai 2016, etter halvannet år med krevende forhandlinger som ble avsluttet i fjor sommer, ble avtalene om EØS-midlene for perioden 2014–2021 endelig signert av EU ambassadørene fra Norge, Sveits og Liechtenstein, samt Nederland som for tiden har presidentskapet i Rådet for Den europeiske union. Les mer
Fra januar til juni i 2016 tar Nederland over formannskapet i Rådet for den europeiske union. Formannskapet i Rådet rullerer hver sjette måned mellom EUs 28 medlemsland og Nederland vil ta over etter Luxembourg, som har sittet siste halvår av 2015. Les mer
– dette er den klingende tittelen for Europakommisjonen arbeidsprogram for 2016 som ble presentert 27. oktober. Europakommisjonen presenterer hvert år et nytt arbeidsprogram, og det er altså den andre gangen Juncker-kommisjonen legger frem et slikt dokument. Opptakten til dette 2016-programmet var på mange måter Junckers ”State of the Union”- tale som han holdt i Europaparlamentet 9. september. Der presenterte han arbeidet så langt på de 10 hovedområdene som kommisjonen har valgt ut. Han la også frem den politiske visjonen som skulle danne rammen for arbeidet med arbeidsprogrammet for 2016. Les mer
Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt sin første «State of the Union»-tale 9. september, i Europaparlamentet i Strasbourg. Migrasjonspolitikk ble det dominerende temaet under talen, og Juncker presenterte Europakommisjonens plan om en felleseuropeisk innvandrings- og asylpolitikk. Hovedelementene inkluderer en permanent og obligatorisk fordelingsordning av flyktninger mellom EU-landene, en effektiv returpolitikk, bedre grensekontroll og økt bistand. Planen vil, om den blir vedtatt, også få konsekvenser for Norge gjennom Dublin-forordningen. Les mer
Luxembourg tok som planlagt over formannskapet i EU 1. juli 2015, etter Latvia. De neste 6 månedene vil derfor Luxembourg lede møtene i det Europeiske Rådet, og i forbindelse med overtakelsen har de offentliggjort deres plan for Rådet for det gjenværende halvåret. Les mer
Ett av de store målene for Junckers kommisjon i den kommende perioden er å ferdigstille et frihandelsområde som innlemmer USA. Dette transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet forkortes til TTIP. Mye har vært skrevet og ment om hvilken effekt dette kan ha for norske interesser, særlig fiskerisektoren blir nevnt som en næring som en slik avtale kan bli utslagsgivende for. Forrige uke ble en rapport utarbeidet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) publisert, med både positive og mer utfordrende momenter.
Norske forbrukere er stort sett godt vant når det gjelder regelverk for retur av innkjøpte varer som man ikke ønsker å beholde. Mange butikker har lang frist for retur av varer og tar i mot retur uten store innvendinger. I Europa er det store variasjoner når det gjelder retur av varer som er kjøpt i butikk eller over internett. EU har nå lansert et regelverk som skal ivareta forbrukernes rettigheter på en bedre og mer ensartet måte. Endringene som nå innføres gjelder i stor grad handel over internett, slik at forbrukernes rettigheter også skal ivaretas i den sammenheng. Reglene skal altså være en fordel for både forbrukeren – da det gjør det lettere å vite hva man har krav på som forbruker. Samtidig bidrar et ensartet regelverk til at konkurranse foregår på like vilkår for de som selger varer i butikk eller på internett.