Norge utnevnt som koordinator for felleseuropeisk helseprosjekt

Nylig kom nyheten om at Norge skal koordinere et prosjekt finansiert av EU4Health- programmet: Joint Action Prevent Non-Communicable Diseases (JA Prevent NCD).

Det fireårige prosjektet (2024-2027) skal forebygge ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer. Hele 25 europeiske land skal utvikle forebyggingsstrategier med Norge i spissen som koordinator. Dette initiativet er et eksempel på tverrnasjonalt samarbeid for å løse de betydelige helseutfordringene som Europa står ovenfor. Ikke-smittsomme sykdommer utgjør en betydelig del av sykdomsbyrden i Europa og mye av dette kan forebygges. JA Prevention NCD- prosjektet er utformet med mål om å møte denne utfordringen ved å støtte opp om retningslinjer og strategier som tar sikte på å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer. Fokuset er på samfunnsmessige og personlige risikofaktorer. Forebyggingsstrategiene har dermed både et folkehelseperspektiv og et individbasert fokus. Sosial ulikhet innen helse er en grunnleggende årsak til risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer og er derfor et sentralt tema som adresseres i prosjektet. Det er ønskelig å bygge en omfattende europeisk infrastruktur for overvåking av faktorer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Dette inkluderer å bygge på eksisterende kunnskap samt utforske nye metoder for overvåking av risikofaktorer, sykdomsbyrder og effekten av helsepolitikk. Prosjektet understreker at helse skapes av politikk på tvers av sektorer og det er ønskelig at prosjektet minimerer fragmenteringen av innsats samt å engasjere nasjonale myndigheter på flere nivåer slik at effekten av iverksatte tiltak kan økes.

Ikke-smittsomme sykdommer står for 80 prosent av sykdomsbyrden i EUs medlemsland og er den ledende årsaken til unngåelige dødsfall. EUs initiativ for å håndtere dette omfatter fem fokusområder:

  • hjerte- og karsykdommer
  • diabetes
  • kroniske luftveissykdommer
  • psykisk helse og nevrologiske lidelser
  • en horisontal linje for helsedeterminanter (dette inkluderer tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og alkohol, i samarbeid med EUs «Beating Cancer Plan».

Videre er det spesifisert tre store helseutfordringer i Europa: mental helse, økende sosiale ulikheter innen helse, samt behovet for kontinuerlig investering i helse. Disse tre punktene er basert på «state of the health report» som inkluderer helseprofiler til flere land, inkludert Norge.

Norsk deltakelse i EUs helseområder

I desember i fjor ble det klart at Europakommisjonen åpner for norsk deltakelse i EUs helseunion: European Health Union. EUs helseunion bygger og forbereder et sterkere EU som samlet svarer på helsekriser, passer på at det er tilstrekkelig tilgang på medisinsk utstyr, et rimelig og innovativt miljø samt at land jobber sammen for å forbedre forebyggende behandling og oppfølging av sykdommer. Helseunionens tre fokusområder er:

1) bedre beskyttelse av innbyggeres helse
2) utruste EUs medlemsland for å forebygge og håndtere fremtidige pandemier
3) forbedre motstandskraften til Europas helsesystemer

Helsedirektoratet arrangerte den 29. februar konferansen «Norge på full fart inn i EUs helseunion – hvilke muligheter gir det?» Helsedirektør Bjørn Guldvold uttalte at norsk deltakelse i helseunionen ikke vil bety mindre nasjonal kontroll på helsevesenet, og at vi deltar der vi vil. Han understreket derimot at det ikke er et alternativ å ikke samarbeide med EU på dette området. Norges deltakelse i helseunionen kan gi flere fordeler. Å ta del i fellesskapet åpner blant annet muligheter for flere aspekter ved den norske helsetjenesten: helseunionen tilrettelegger for tverrnasjonalt samarbeid, felles utvikling av folkehelsepolitikken, økt digitalisering, kunnskapsutveksling og nye innovative løsninger. Vi vet ikke hva neste helsekrise blir, men vi må være forberedt. Både årsaken og løsningen vil ofte ligge utenfor våre egne grenser og det er derfor viktig å aktivt bruke og utnytte det internasjonale samarbeidet.

Norge er allerede med i EUs fjerde helseprogram EU4Health (2021-2027) som understøtter utviklingen av helseunionen. Norge ble med i EU4Health i 2021 da programmet ble lansert av Europakommisjonen som et svar på Covid-19 pandemien. Da var det tydelig at Europa ikke var tilstrekkelig forberedt på en helsekrise. Programmet har hovedsakelig fire mål:

1) forbedre folkehelsen

2) beskytte befolkningen mot grensekryssende helsetrusler

3) forbedre tilgang til legemidler og medisinsk utstyr

4) styrke helsesystemer slik at de er robuste og effektive

Norge deltar på lik linje med EUs medlemsland og det er Helsedirektoratet som har oppdraget om operasjonalisering av programmet.

Rollefordeling mellom EU og medlemslandene på helsefeltet

I de mange initiativene til EU på helsefeltet ligger det fast at helse er innenfor det enkeltes lands kompetanse samt at medlemslandene selv har ansvar for å definere helsepolitikk, organisering, styring og finansiering av helse- og omsorgstjenester. EU skal derimot understøtte og komplementere enkeltlands helsepolitikk og tilrettelegge for og koordinere samarbeid mellom medlemslandene. I tilfeller der enkeltland ser at de ikke kan håndtere helseutfordringer alene, kan de velge å utforme felles løsninger. EU4Health er et slik virkemiddel.

Les mer:

JA Prevent Non-Comminicable Diseases (JA Prevent NCD project)

European Health Union

EU4Health programme

EUs fjerde helseprogram