European Union 2025. Foto: Photographer: Dati BendoEU lanserer rekordbudsjett for 2028–2034
Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework – MFF) for perioden 2028–2034. Med en samlet ramme på rundt 2 billioner euro er det et tydelig signal om at ønsker å EU ruste seg for en ny geopolitisk og økonomisk virkelighet.
Det har florert med rykter og lekkasjer i Brussel de siste månedene. For mange har det vært knyttet ekstra stor spenning til utformingene av programmene samt bevilgningene til landbruk og regionalpolitikken. I denne rikholdige artikkelen har vi forsøkt å samlet den viktigste informasjonen om det nye langtidsbudsjettet.
Nøkkeltall i budsjettet:
- Totalramme: ca. €2 billioner (€2 000 milliarder)
- Grønn omstilling: minst 35 % av budsjettet
- Landbruk (CAP): €302 milliarder (kutt på ca. €84 mrd. sammenlignet med inneværende budsjettperiode)
- Samhørighet (regionalpolitikk): €450 milliarder
- Forsvar og romfart: €131 milliarder (femdobling)
- Migrasjon og grensekontroll: €34 milliarder (tredobling)
- Horisont Europa og Erasmus+: dobling av budsjettene
- Nytt konkurransekraftfond: €410 milliarder
Store investeringer i konkurransekraft og teknologi
Et hovedmål for det nye budsjettet er å styrke EUs økonomiske og teknologiske posisjon. Draghi-rapporten resulterte i en økt bevissthet rundt svekket produktivitet og konkurransefraft, og har i stor grad vært med på å forme det politiske programmet til von der Leyen for 2024-2029. For å svare ut anbefalingene til Draghi, har Europakommisjonen denne våren lansert sentrale initiativer som Clean Industrial Deal, Competetiveness Compass, Union of Skills og EU Prepardness Union. I det nye langtidsbudsjettet foreslås det å etablere et europeisk konkurransekraftfond (Competetiveness Fund) med nær 410 milliarder euro. Det har fire prioriterte områder:
- grønn omstilling og avkarbonisering
- digital omstilling
- helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi
- forsvar og romfart
Fondet skal også støtte utdanning, livslang læring, opplæring og lærlingeplasser i de strategiske sektorene.
I Competetiveness Fund finner vi blant annet de såkalte IPCEI-prosjektene (Important Projects of Common Interes). Dette en ordning som gjør det mulig å gi statlig finansiering til strategisk viktige og innovative prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. For slike prosjekter tillates en høyere andel statsstøtte enn det som normalt er tillatt etter EUs statsstøtteregler. Norge deltar i IPCEI innen hydrogen og batteri, og norske prosjekt skal godkjennes av ESA. I forbindelse med MFF-forslaget har Von der Leyen uttalt at det skal bli enklere og raskere å få finansiering fra IPCEI.
Sannsynligvis vil det som i dag er Digital Europe Programme inngå i Competetiveness Fund. Deler av miljøprogrammet LIFE blir også en del av konkurransekraftfondet, mens resten inngår i «National and Regional Partnership Plans» som du kan lese mer om i avsnittet om regionalpolitikken.
Stor budsjettøkning til Horisont Europa
Verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa, får et betydelig budsjettløft. Det er foreslått å nesten doble budsjettrammen til mellom 175–200 milliarder euro. Programmet vil fortsatt være strukturert i ulike pilarer:
- Excellent Science – Skal styrke EUs vitenskapelige kvalitet, tiltrekke topptalenter og fremme fremragende forskning i Europa. Pilaren dekker European Research Council (ERC), Marie Skłodowska‑Curie, Joint Research Centre. ERC vil bli utvidet for å øke kapasiteten til å støtte spydspissforskning (frontier research).
- Competitiveness and Society – Støtter forskningssamarbeid og innovasjon på områder med stor samfunnsmessig betydning. Det er rettet mot EUs konkurranseevne på områder som grønn omstilling, digitalt lederskap, forsvar, industri og romfart, og vil være tett koblet til Competetiveness Fund. Samfunnsoppdragene (missions) og New European Bauhaus Facility inngår også i denne pilaren.
- Innovation – European Innovation Council (EIC) utvides, og vil ha fokus på oppstartsbedrifter innen forsvar og dual-use (flerbruksteknologi).
- European Research Area (ERA) – Skal støtte utviklingen av et enhetlig europeisk forskningsområde (ERA), med fokus på å fremme fremragende forskning og «impact».
Europakommisjonen varsler også tiltak for å forenkle søknadsprosesser, redusere administrativ tidsbruk og øke fleksibiliteten i programmet.
Det er viktig å merke seg at Horisont Europa vil ha en tydelig kobling til Competetiveness Fund, og det opprettes en felles prosjekttype for de to programmene: Moonshot projects. Disse prosjektene vil gå fra forskning til demonstrasjon og utplassering. Målet er at de skal bidra til å posisjonere Europa som en global leder innen strategiske områder som KI, kvantedatabehandling, fusjonskraft, romvirksomhet og havobservasjon.
European Union 2025. Photographer: Dati Bendo
Erasmus+ skal være ryggraden i Union of skills
Erasmus+ videreføres som en sentral bærebjelke i EUs satsing på utdanning, ungdom, mobilitet og idrett. Mobilitet, solidaritet og inkludering vil fortsatt være kjernen i programmet. Kommisjonen ønsker også at Erasmus+ skal være ryggraden i Union of Skills. I det nye langtidsbudsjettet legges det opp til økt finansiering og en tydeligere kobling til EUs strategiske mål. Det er foreslått å øke budsjettet til rundt 41 milliarder euro, som er nesten en dobling. Kommisjonen legger særlig vekt på at Erasmus+ skal bli enda mer inkluderende og tilgjengelig, med mer støtte til deltakere som er svakere stilt økonomisk. Det legges også opp å styrke samarbeid med tredjeland, med fokus på EUs kandidatland i tillegg til globalt samarbeid.
Det varsles en forenkling av søknadsprosessene og bedre oppfølging av prosjektenes samfunnsverdi, i tråd med Kommisjonens ambisjon om et mer resultatorientert budsjett. Det europeiske solidaritetskorpset (ESC), som i dag er et eget program, vil inngå som en del av Erasmus+.
European Youth Forum har uttalt at budsjettet er utilstrekkelig og at ungdommen taper på forslaget. De mener det er for stort fokus på kompetanse i arbeidsmarketet, og at budsjettøkningen ikke er så stor når man justerer for inflasjon og tar hensyn til sammenslåingen mellom Solidaritetskorpset og Erasmus+.
Kreativt Europa blir del av nytt program
Kommisjonen foreslår å slå sammen Creative Europe og CERV (Citizens, Equality, Rights and Values) til et nytt program, kalt AgoraEU. Det er foreslått en samlet budsjettramme på cirka 9 milliarder euro for 2028–2034. Det gikk rykter om dette i forkant av MFF-lanseringen, med sterke reaksjoner fra kultursektoren. Interesseorganisasjonen Culture Europe, som representerer 280 aktører i kultursektoren, har oppfordret president Ursula von der Leyen til å beholde Kreativt Europa som et selvstendig program. I et åpent brev til presidenten argumenter Culture Europe for at kultursektoren er en viktig bidragsyter til Kommisjonene sine kjernesatsinger: konkurransekraft, demokrati og sikkerhet. Dette har altså ikke blitt tatt hensyn til i budsjettforslaget, men med 9 milliarder euro til AgoraEU får kultur- og mediesektoren tilgang på et betydelig større budsjett. I inneværende programperiode har Kreativt Europa og CERV budsjetter på henholdsvis 2,44 milliarder og 1,5 milliarder euro. Norge deltar i dag i Kreativt Europa.
Mindre busjett til landbruk
De direkte støtteutbetalingene til bøndene skal opprettholdes. I budsjettforslaget skal inntektsstøtten til bønder og fiskere bli øremerket, inkludert miljøtiltak, investeringsstøtte og risikostyringsverktøy. Kommisjonen ønsker også å gi økt støtte til unge og nyetablerte bønder gjennom en egen «startpakke». Reglene for finansiering av landbruk og bygdesamfunn skal bli enklere, blant annet når det gjelder utbetalinger, kontroller og revisjon. Kommisjonen foreslår et budsjett på ca. 302 milliarder. Sammenliknet med inneværende periode tilsvarer det et kutt på om lag 84 milliarder euro i totalrammen for EUs felles landbrukspolitikk (CAP).
Europeiske bønder har over lenger tid vært misfornøyde, hovedsakelig grunnet økte energipriser og fordi de mener klima- og miljølovverk under Green Deal har ført til uforholdsmessige utgifter for landbrukssektoren. I 2024 var vi vitne flere store bondeopprør i Brussel, og med det foreslåtte budsjettkuttet kan vi vente oss mange flere i tiden fremover. Ikke overraskende har det kommet sterke reaksjoner, og lobbyorganisasjonen Copa-Cogeca har omtalt forslaget som en krigserklæring.
Økt sentralisering av regionalpolitikken?
Regionalpolitikken, kjent som samhørighetspolitikken (cohesion policy) får også endret struktur. Totalt er det foreslått et budsjett på 450 milliarder euro til samhørighet, regional utvikling og fiskeri. Kommisjonen ønsker å samle alle samhørighetsfondene i én helhetlig partnerskapsplan for hvert medlemsland (National and Regional Partnership Plans). Det vil bli utarbeidet en egen plan for Interreg. Dette skal erstatte dagens 540 (!) programmer, og skal bidra til forenkling og reduserte administrative kostnader. Kritikerne mener at dette bidrar til en nasjonalisering av samhørighetsmidlene og at det rokker ved kjernen i regionalpolitikken. Det er også en bekymring om at nasjonale ledere kan straffe politiske rivaler ved å holde tilbake tilgangen til midlene.
Budsjettforslaget omfatter en minimumsbevilgning på 218 milliarder euro til mindre utviklede regioner, for å sikre at de fortsatt vil motta minst like mye støtte som i inneværende periode. I tillegg blir det lagt opp til økt fleksibilitet, der medlemslandene eksempelvis kan omfordele deler av midlene for å håndtere kriser og uforutsette behov.
I likhet med landbrukspolitikken har reaksjonene vært sterke – særlig fra parlamentarikere i Europaparlamentets komité for regional utvikling. Komiteen hadde møte 17. juli og EU-kommissær Raffaele Fitto, som har ansvar for samhørighetspolitikken, måtte tåle mye kritikk. Den bulgarske parlamentarikeren Andrey Novakov fra den kristen-konservative partigruppen EPP uttalte følgende: «I would like to thank executive vice president Fitto for the courage to be represented here (…), visiting the European Parliament today is like visiting the United States after Pearl Harbor». Du lese mer om møtet her og se opptaket her.
Forsvar, migrasjon og beredskap høysetet
Budsjettet til forsvar og romfart femdobles til over 130 milliarder euro, og det skal lanseres et European Defence Industrial Programme for å sikre tilgang til ammunisjon, militær teknologi og romfartkapasitet.
På migrasjonsfeltet blir det foreslått å tredoble bevilgningene til 34 milliarder euro. Dette inkluderer støtte til ytre grensekontroll, digitale visum- og asylsystemer og samarbeid med tredjeland om returavtaler.
På beredskapsfeltet ønsker Kommisjonen å styrke EU sin katastrofeberedskap som følge av økt risiko for naturkatastrofer, hybride trusler og helsekriser. Styrket samarbeid mellom medlemslandene skal sikre bedre kriseberedskap og respons, og medlemstatene skal få raskere utbetalinger ved katastrofer. Kommisjonen ønsker også å samordne finansieringsinstrumentene til sivil beredskap og helseberedskap, med 10,7 milliarder euro i fellesfinansiering.
Inntektsstruktur
Kommisjonen legger opp til en finansieringsmodell som har større vekt på Unionens egne inntektskilder. Dette inkluderer inntekter fra kvotehandelssystemet (ETS ), karbontoll (CBAM) og økt innsamling av elektronisk avfall. Det er også foreslått et årlig engangsbidrag (lump sump) fra alle selskaper i EU som har en årlig omsetning på over 100 millioner euro. Sistnevnte forventer å generere rundt 6,8 milliarder euro årlig. Kommisjonen forventer også årlige skatteintekteinntekter på om lag 11,2 milliarder euro fra tobakksvarer (Tobacco Excise Duty Own Resource (TEDOR)). Et økt fokus på egne inntekter skal bidra til å holde nasjonale medlemsbidrag på et stabilt nivå.
Veien videre
Forslaget går nå til Rådet og Europaparlamentet, og begge institusjonene må godkjenne budsjettet. Det endelige budsjettet, inkludert utformingen av programmene, kan dermed bli endret. MFF-forhandlingene er kjent for å være krevende og langvarige. Enstemmighet i Rådet er påkrevd, noe som gir hvert medlemsland vetomakt. Finansministeren i Nederland, Eelco Heinen, har uttalt at budsjettet er for stort. Det er sannsynlig at flere medlemsland ønsker å redusere størrelsen på budsjettet.
Hva betyr MFF for Norge?
Langtidsbudsjettet får innvirkning på Norge, og særlig når det gjelder deltakelse i programmene. I inneværende periode har Norge valgt å delta i 13 programmer, og norske prosjektpartnere får stort utbytte av å delta i programmene. Deltakelsen er også viktig for regional utvikling, og aktører i Vest-Norge har hatt god suksess i programmer som Erasmus+, Horisont Europa og Interreg.
Med det nye budsjettforslaget vil det være færre og vesentlig større programmer, som også vil kunne påvirke prislappen for deltakelsen. Fra norsk side bør man se programmene i sammenheng og ta hensyn til synergier mellom programmene, som koblingen mellom Horisont Europa og Competetiveness Fund.
I tiden fremover vil det være viktig å følge forhandlingene mellom EU-institusjonene og bruke påvirkningskanalene, som offentlige høringer og medlemskap i europeiske nettverk. Det er også viktig å huske på at nasjonale politiske prioriteringer har en stor innvirkning på europeisk programdeltakelse, og at mye av påvirkningsarbeidet også vil foregå på hjemmebane.
Mer informasjon:
