I de to neste ukene har jeg vært så heldig å få lov til å hospitere ved Vest-Norges Brusselkontor. Jeg jobber til daglig på næringsseksjonen i regionalavdelinga med hovedområde landbruk. Jeg har to fokusområder på mitt opphold her i Brussel. Det ene er bioenergi og det andre er problemstillinger rundt landbruksutdanning. Når det gjelder bioenergi så har ikke dette tatt helt av i Hordaland. På Østlandet begynner bioenergi å utgjøre en viktig del av energimarkedet, mens i Hordaland så har vi ennå mye å gå på. Råstoffet for bioenergi er til stede i stadig sterkere grad, i og med at vi kan begynne å høste av plantinga som skjedde på Vestlandet utover fra 50- og 60-tallet. Vi vet at graden av fornybar energi skal opp i både Norge og EU og mitt mål er å prøve å finne ut hvordan dette kan påvirke bruken av bioenergi i Hordaland framover.
Håkon Jordet, foto: VNB
Mitt andre interessefelt er landbruksutdanning. Norge opplever veldig lave søknadstall til den tradisjonelle agronomutdanningen. Det betyr at rekrutteringen av mennesker med faglig kompetanse til landbruket er bekymringsmessig lav. Landbruket sliter også med den generelle rekrutteringen. Årsaken til at så få unge tar landbruksutdanning er sammensatt. Den aller viktigste årsaken er lønnsomheten i landbruket. Landbruket fremstår for tiden som en mindre attraktiv arbeidsplass enn det å jobbe i andre næringer. De siste årene har det vært god tilgang på alternative arbeidsplasser for bøndene, enten de velger å tre ut av landbruket, eller at de aldri velger landbruket som yrkesvei. Dette betyr at unge velger bort landbruksutdanning til fordel for en annen utdanningsretning.
Snittalderen for å ta over en gård i Hordaland er på 51 år. Det betyr at de som tar over landbrukseiendommer sannsynligvis har hatt en annen utdanning og karriere før de velger å bli næringsutøvere i landbruket. Landbruket har vært gjennom store omstillinger og rasjonaliseringer de siste tiårene. Noe som bevises gjennom at produksjonen har blitt holdt oppe av mange færre sysselsatte i næringa. Gjennom rasjonaliseringen har landbruket også blitt mer spesialisert og teknologitungt. Det betyr at den kunnskapen dagens nye bønder sitter med er utdatert. Med dagens snittalder for inntreden i næringa på 51 år, så betyr det at hvis disse bøndene skulle ha fulgt et normalt utdanningsløp i ungdommen vil de debutere i næringa med kunnskap ervervet for 30 år siden. Det sier seg selv at denne kunnskapen er for lengst utdatert når de tar over en gård.
Det finnes en løsning på denne utfordringen og det er å gi «voksne» kommende bønder gode tilbud om etterutdanning. Dette er betydelig lettere å få til på kort sikt, enn å senke alderen for eiendomsoverdragelser i landbruket. Vi er i gang i Hordaland med to ulike kurstilbud for «voksne». Det ene tilbudet finnes på Stend videregående skole. Der ble det høsten 2011 satt i gang et samlings- og nettbasert kurs innen agronomi som skal gå over to år. Det andre kurset tilbys av Hjeltnes videregående skole innen gartnerfag.
Hva jeg kunne ønske meg av opphold i Brussel var å finne ut hvordan de løser denne utfordringen i andre land. Kanskje er det ikke noe stort problem dette med rekruttering til landbruksutdanning i andre land? Uansett vil jeg tror at det er flere land som har erfaring med å tilby landbruksutdanning til «voksne», samt å tilby en fleksibel studieform ved bruk av samlinger og nettbaserte verktøy.
Open Days 2013: ”Europe’s regions and cities taking off for 2020”
/i Arrangement/av Beate Lid SkodjeÅrets Open Days-konferanse blir avholdt 7.-10. oktober i Brussel. Temaet denne gangen er Europas byer og regioner som arbeider mot å oppfylle målsettingene i EUs veksttstrategi, EU 2020. De ulike seminarene og workshopene vil basere seg på tre tematiske prioriteringer:
1. Håndtere endringer 2014 – 2020
2. Synergi og samarbeid
3. Utfordringer og løsninger
Les mer
Sus og dus i Brus(sel)
/i Informasjon fra Vest-Norges Brusselkontor/av Andreas Haga RaavandFra midten av august og frem til begynnelsen av desember 2012 har jeg hatt æren av å virke ved Vest-Norges Brusselkontor, som en av to studentpraktikanter. Jeg har vært den første samfunnsøkonomistudenten som har fått være med på ordningen.
Andreas Haga Raavand, foto: VNB.
Les mer
Ny hospitant på plass hos VNB
/i Generelt/av Håkon Kibsgaard JordetI de to neste ukene har jeg vært så heldig å få lov til å hospitere ved Vest-Norges Brusselkontor. Jeg jobber til daglig på næringsseksjonen i regionalavdelinga med hovedområde landbruk. Jeg har to fokusområder på mitt opphold her i Brussel. Det ene er bioenergi og det andre er problemstillinger rundt landbruksutdanning. Når det gjelder bioenergi så har ikke dette tatt helt av i Hordaland. På Østlandet begynner bioenergi å utgjøre en viktig del av energimarkedet, mens i Hordaland så har vi ennå mye å gå på. Råstoffet for bioenergi er til stede i stadig sterkere grad, i og med at vi kan begynne å høste av plantinga som skjedde på Vestlandet utover fra 50- og 60-tallet. Vi vet at graden av fornybar energi skal opp i både Norge og EU og mitt mål er å prøve å finne ut hvordan dette kan påvirke bruken av bioenergi i Hordaland framover.
Håkon Jordet, foto: VNB
Mitt andre interessefelt er landbruksutdanning. Norge opplever veldig lave søknadstall til den tradisjonelle agronomutdanningen. Det betyr at rekrutteringen av mennesker med faglig kompetanse til landbruket er bekymringsmessig lav. Landbruket sliter også med den generelle rekrutteringen. Årsaken til at så få unge tar landbruksutdanning er sammensatt. Den aller viktigste årsaken er lønnsomheten i landbruket. Landbruket fremstår for tiden som en mindre attraktiv arbeidsplass enn det å jobbe i andre næringer. De siste årene har det vært god tilgang på alternative arbeidsplasser for bøndene, enten de velger å tre ut av landbruket, eller at de aldri velger landbruket som yrkesvei. Dette betyr at unge velger bort landbruksutdanning til fordel for en annen utdanningsretning.
Snittalderen for å ta over en gård i Hordaland er på 51 år. Det betyr at de som tar over landbrukseiendommer sannsynligvis har hatt en annen utdanning og karriere før de velger å bli næringsutøvere i landbruket. Landbruket har vært gjennom store omstillinger og rasjonaliseringer de siste tiårene. Noe som bevises gjennom at produksjonen har blitt holdt oppe av mange færre sysselsatte i næringa. Gjennom rasjonaliseringen har landbruket også blitt mer spesialisert og teknologitungt. Det betyr at den kunnskapen dagens nye bønder sitter med er utdatert. Med dagens snittalder for inntreden i næringa på 51 år, så betyr det at hvis disse bøndene skulle ha fulgt et normalt utdanningsløp i ungdommen vil de debutere i næringa med kunnskap ervervet for 30 år siden. Det sier seg selv at denne kunnskapen er for lengst utdatert når de tar over en gård.
Det finnes en løsning på denne utfordringen og det er å gi «voksne» kommende bønder gode tilbud om etterutdanning. Dette er betydelig lettere å få til på kort sikt, enn å senke alderen for eiendomsoverdragelser i landbruket. Vi er i gang i Hordaland med to ulike kurstilbud for «voksne». Det ene tilbudet finnes på Stend videregående skole. Der ble det høsten 2011 satt i gang et samlings- og nettbasert kurs innen agronomi som skal gå over to år. Det andre kurset tilbys av Hjeltnes videregående skole innen gartnerfag.
Hva jeg kunne ønske meg av opphold i Brussel var å finne ut hvordan de løser denne utfordringen i andre land. Kanskje er det ikke noe stort problem dette med rekruttering til landbruksutdanning i andre land? Uansett vil jeg tror at det er flere land som har erfaring med å tilby landbruksutdanning til «voksne», samt å tilby en fleksibel studieform ved bruk av samlinger og nettbaserte verktøy.
Undersøkelse viser at en av tre nordmenn ikke vet hva EØS-avtalen går ut på
/i Aktuelt om EU/EØS/av Maria AskimI en meningsmåling gjennomført av Norstat viser det seg at en tredjedel av de spurte ikke vet hva Norges økonomiske samarbeidsavtale med EU innebærer.
Det blir hevdet at dette lave kunnskapsnivået kan knyttes til mangelfull undervisning i grunnskolen, og det blir uttrykt både fra ja-siden og nei-siden i den norske EU-debatten at dette er bekymringsfullt.
Les mer
Uformelt energiministermøte i Budapest
/i Energi, miljø og klima/av John TveitStatssekretær Per Rune Henriksen deltok 3. mai 2011 på EUs uformelle energiministermøte i Budapest. (Kilde: Olje- og energidepartementet).”EU Energy Roadmap 2050” var blant sakene på agendaen i møtet arrangert av det ungarske formannskapet i Det europeiske råd. Les mer
Krever bedre håndtering av elektronisk avfall
/i Energi, miljø og klima/av John TveitEuropaparlamentet stemte 3. februar 2011 for oppdatering av regelverket for håndtering av elektrisk og elektronisk avfall. Dagens regelverk er fra 2003. Europaparlamentet foreslår nye mål for innsamling, gjenvinning og gjenbruk av e-avfall, og i tillegg ønsker de strengere tiltak for å hindre eksport av slikt avfall til utviklingsland – hvor det kan utgjøre en risiko for både helse og miljø.
Les mer
Bresso mener EU2020 trenger sitt eget budsjett
/i Regionalpolitikk/av Kristian SevereidePresident i Regionskomiteen, Mercedes Bresso, mener EU må finne frem nye penger til EU2020 skal vekststrategien bli en suksess.
Les mer
Undervurdert budsjettunderskudd i Hellas
/i Næring og økonomi/av John TveitEtter regjeringsskiftet i Hellas kom det frem at budsjettunderskuddet er større enn først antatt. Statistikk sendt til Eurostat er ikke korrekt, og anslaget på det offentlige underskuddet for 2009 har nå blitt justert fra 3.7 prosent til 12.7 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt). Offentlig gjeld antas å øke fra 113 prosent av BNP – til 124 prosent neste år – høyest i eurosonen. Les mer
Barrosos forslag til ny Europakommisjon
/i Generelt/av John TveitPresident for Europakommisjonen, José Manuel Barroso, offentliggjorde fredag 27. november sitt forslag til nye EU-kommissærer. De nominerte kommissærene presenteres for Europaparlamentet i perioden 11. – 19. januar 2010. Deretter skal parlamentet stemme over ny kommisjon 26. januar. Det ventes at den nye Europakommisjonen tiltrer 1. februar 2010. Les mer
Vedtak om veitransport
/i Samferdsel/av WebmasterRådet vedtok nylig sitt standpunkt fra mai 2007 i forslaget om å modernisere, erstatte og slå sammen bestemmelser som angår aktører innen veitransport og tilgang til veitransportmarkedene. Rådets felles standpunkt skal oversendes Europaparlamentet for andregangsbehandling. Østerrike er negativ til forslaget, mens Italia og Portugal avsto fra å stemme. Mer om denne saken her.