1. januar i år kuttet Russland sin gasstilførsel til Ukraina på grunnlag av en uoverensstemmelse over betaling. Denne krangelen førte til at deler av Europa feiret ortodoks jul (7. januar) uten gass, ettersom Romania, Bulgaria, Hellas, Makedonia, Serbia og Kroatia mistet gasstilførsel 6. januar. Andre Sentral- og Vest-europeiske stater mistet også store deler av sine gasstilførsler. En liknende gasskrangel som dagens oppstod også i 2006, stadig mellom Russland og Ukraina. Selv om partene nå er kommet til enighet om å åpne gasslinjene, videreføres det problematiske forholdet mellom Russland (Gasprom) og Ukraina (Naftogaz Ukrainy).
Som følge av gasskrisen i 2006, ble det i EU fortgang i utviklingen av felles energistrategier. Russland har lenge arbeidet for å styrke sin markedstilgang til Europa, spesielt knyttet til gassledningsprosjekter. I 2006 kom Russland og Tyskland til enighet om ”Nord Stream” gassledningsprosjektet som går under Østersjøen og direkte til Tyskland. I 2008 signerte Hellas en avtale med Russland om en ”South Stream” gassledning som årlig skal pumpe 30 milliarder kubikkmeter russisk gass til Europa, og skal gå til Bulgaria, Hellas, Serbia, Kroatia, Italia og Østerrike.
Gass er en geopolitisk vare, men er i forhold til olje vanskelig både å transportere og lagre. EU produserer selv kun en fjerdedel av den gassen EU-området bruker. En fjerdedel kommer fra Russland, 15 prosent fra Norge, like mye fra Algerie. Resten kommer fra Libya, Nigeria og Sentral-Asia. Slik sett ser kanskje ikke EUs avhengighet til Russlands gass så dramatisk ut. Men bildet kompliseres når man isolerer problemet. Bulgaria, Polen, Estland, Latvia, Slovakia, Litauen og Finland dekker 100 prosent av sine gassbehov med importert russisk gass. Utarbeidelse av en felles energipolitikk for EU må ta denne situasjonen med i beregningen.
EUs store gassledningsprosjekt ”Nabucco”, skal bringe kaspisk gass fra grensene Georgia/Tyrkia og Iran/Tyrkia, via Tyrkia, Bulgaria, Romania og Ungarn før den skal ende opp i Wien. EU fremhever at prosjektet ikke kun er et forsøk på å finne alternativer til russiske gassleveranser, men skal være en nødvendig tilleggskanal av gass. Nabucco-prosjektet har en estimert kostnadsramme på 10 milliarder euro, og EUs energikommissær Andris Piebalgs ønsker prosjektstart i løpet av 2010. I dag går 80 prosent av russisk gass til Europa gjennom Ukraina, dermed vil gasskonflikten mellom Russland og Ukraina fortsatt direkte påvirke mange europeeres hverdag i tiden fremover.
Aktiv ungdom: Utlysning av EU-midler til frivillige ungdomsorganisasjoner
/i Ungdom, utdanning og FoU/av John TveitAktiv ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år, og i tillegg de som jobber med ungdom. Aktiv ungdom lyser nå ut midler til frivillige (ikke-statlige) ungdomsorganisasjoner som er aktive på europeisk nivå, og som jobber med en europeisk dimensjon. Utlysningen gjelder driftsmidler for 2010. Du finner mer informasjon, hele utlysningsteksten samt diverse skjema på Europakommisjonens nettsider. Søknadsfrist 9. desember 2009.
På Aktiv ungdoms nettsider finner du også informasjon om en utlysning som støtter langsiktig partnersamarbeid. Frist for denne utlysningen er 1. desember 2009. Dersom du mangler en europeisk partner kan du ta en titt på Aktiv ungdoms partnerannonser.
Fylkeskommunene innehar god kompetanse på EUs Aktiv ungdom program. Ta kontakt med Vest-Norges Brusselkontor for mer informasjon.
Nå kan studenter i utlandet betale telefonregningen i Norge
/i Aktuelt om EU/EØS/av WebmasterDe nye reglene, som er inkorporert i den norske finansavtaleloven, åpner for at for eksempel norske studenter som studerer i et annet EØS/EU-land, kan betale mobiltelefonregninger gjennom faste betalingsoppdrag i sin egen norske bank. Det vil nok ta noe tid før bankene rundt omkring i Europa har alt på plass, men i Norge er det meste klart, da loven trådte i kraft 1.november 2009.
Les mer om direktivet.
Oversikt over lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene: Energi
/i Energi, miljø og klima/av Merete MikkelsenI samarbeid med europeiske partnerregioner bidrar Vest-Norges Brusselkontor med gode eksempler på lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene. Samarbeidet bygger videre på Open Days-konglomeratet «Sustainable Energy Regions» fra 2008 – og presenterer en database med over 50 kasus, hvorav seks kommer fra Vest-Norge.
Våre samarbeidspartnere er Castilla y Léon (Spania), Central Denmark (Danmark), East England (Storbritannia), England’s North West (Storbritannia), Kärnten (Østerrike), Moravia (Tsjekkia) og West Finland (Finland).
Trykker du på lenken under kan du lese mer om blant annet passivhus i Bergen, fjordvarme i Sogn og Fjordane og vindenergi på Smøla – i tillegg til 50 andre lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene.
Du finner kasusoversikten her.
EU og gass
/i Energi, miljø og klima/av Webmaster1. januar i år kuttet Russland sin gasstilførsel til Ukraina på grunnlag av en uoverensstemmelse over betaling. Denne krangelen førte til at deler av Europa feiret ortodoks jul (7. januar) uten gass, ettersom Romania, Bulgaria, Hellas, Makedonia, Serbia og Kroatia mistet gasstilførsel 6. januar. Andre Sentral- og Vest-europeiske stater mistet også store deler av sine gasstilførsler. En liknende gasskrangel som dagens oppstod også i 2006, stadig mellom Russland og Ukraina. Selv om partene nå er kommet til enighet om å åpne gasslinjene, videreføres det problematiske forholdet mellom Russland (Gasprom) og Ukraina (Naftogaz Ukrainy).
Som følge av gasskrisen i 2006, ble det i EU fortgang i utviklingen av felles energistrategier. Russland har lenge arbeidet for å styrke sin markedstilgang til Europa, spesielt knyttet til gassledningsprosjekter. I 2006 kom Russland og Tyskland til enighet om ”Nord Stream” gassledningsprosjektet som går under Østersjøen og direkte til Tyskland. I 2008 signerte Hellas en avtale med Russland om en ”South Stream” gassledning som årlig skal pumpe 30 milliarder kubikkmeter russisk gass til Europa, og skal gå til Bulgaria, Hellas, Serbia, Kroatia, Italia og Østerrike.
Gass er en geopolitisk vare, men er i forhold til olje vanskelig både å transportere og lagre. EU produserer selv kun en fjerdedel av den gassen EU-området bruker. En fjerdedel kommer fra Russland, 15 prosent fra Norge, like mye fra Algerie. Resten kommer fra Libya, Nigeria og Sentral-Asia. Slik sett ser kanskje ikke EUs avhengighet til Russlands gass så dramatisk ut. Men bildet kompliseres når man isolerer problemet. Bulgaria, Polen, Estland, Latvia, Slovakia, Litauen og Finland dekker 100 prosent av sine gassbehov med importert russisk gass. Utarbeidelse av en felles energipolitikk for EU må ta denne situasjonen med i beregningen.
EUs store gassledningsprosjekt ”Nabucco”, skal bringe kaspisk gass fra grensene Georgia/Tyrkia og Iran/Tyrkia, via Tyrkia, Bulgaria, Romania og Ungarn før den skal ende opp i Wien. EU fremhever at prosjektet ikke kun er et forsøk på å finne alternativer til russiske gassleveranser, men skal være en nødvendig tilleggskanal av gass. Nabucco-prosjektet har en estimert kostnadsramme på 10 milliarder euro, og EUs energikommissær Andris Piebalgs ønsker prosjektstart i løpet av 2010. I dag går 80 prosent av russisk gass til Europa gjennom Ukraina, dermed vil gasskonflikten mellom Russland og Ukraina fortsatt direkte påvirke mange europeeres hverdag i tiden fremover.
ESA er kritiske til om Norge vil kunne innfri kravene i vanndirektivet
/i Energi, miljø og klima/av Maria AskimI et brev oversendt Klima- og miljøverndepartementet den 4. juni viser ESA til nye føringer som regjeringen og NVE har gitt til kommunene om utforming av vannforvaltningsplaner i vassdrag med kraftproduksjon. Ifølge ESA strider dette med informasjon som de tidligere har fått fra regjeringen, og er derfor nå kritiske til om Norge vil kunne innfri kravene i direktivet. I brevet bes departementet om å svare på dette innen 5. juli.
Les mer
Voss satser på grensekryssende samarbeid
/i Europeisk samarbeid/av Silje RødeseikeSkolen for Vaksenopplæring og Logopedi og biblioteket i Voss kommune er nå i startsfasen på et samarbeidsprosjekt med andre europeiske partnere. Selv om søknadsprosessen har vært krevende, har det absolutt vært verdt å søke til andre land for inspirasjon og lærdom.
Les mer
Arbeidet med tidlig varsling fortsetter
/i Informasjon fra Vest-Norges Brusselkontor/av Merete MikkelsenUDs gruppe for tidlig varsling har hatt sitt første møte i 2014. Vest-Norges Brusselkontor deltok også i dette møtet. Denne gruppen består av arbeidslivets parter og de norske regionkontorene i Brussel. Høstens møter ble brukt til å etablere hva som er viktige EU-saker i norsk sammenheng i 2014. Man er nå kommet over i en mer proaktiv fase, der fokusområdene skal snevres inn. Det handler også om å planlegge godt hvordan man skal jobbe med disse sakene for å kunne tjene Norges interesser best mulig. I dette møtet diskuterte man også hvordan de sakene som er viktige for gruppen, men som ikke er høyt på regjeringens agenda best kan ivaretas.
Les mer
Dansk aktør søker partner til Erasmus+ prosjekt
/i Europeisk samarbeid/av Merete MikkelsenEn dansk aktør søker europeisk partner til et prosjekt som omhandler opplæring og utdanning av mekanikere og spesialister som jobber kun med reparasjon og vedlikehold av el-kjøretøy og hybridkjøretøy. For mer informasjon kan du kontakte prosjektmedarbeider Aslaug Røhne.
Engelsk kulturaktør søker partner
/i Europeisk samarbeid/av Merete MikkelsenDen engelske organisasjonen Emergency Exit Arts, har jobbet med kunst og kreativitet i over 34 år, og har deltatt i en rekke internasjonale prosjekter. Fokusområder har blant annet inkludert kunst i offentlig rom og utviklingen av ungdoms kompetanse og kvalifikasjoner. Emergency Exit Arts søker nå etter europeiske partnere. For mer informasjon kan du kontakte prosjektmedarbeider Aslaug Røhne.
Ny Eurostat-rapport om Europa 2020-strategien
/i Generelt/av Merete MikkelsenEUs statistikkontor Eurostat, la nylig frem publikasjonen Smarter, greener, more inclusive? – Indicators to support the Europe 2020 Strategy. Det er den første av en ny rekke årlige analyser knyttet til EUs vekststrategi frem mot 2020.
Les mer