Europakommisjonen med ny strategi for e-anskaffelser

Den 20. april 2012 la Europakommisjonen fram sin nye strategi for e-anskaffelser. Denne skal bidra til å nå målet om en overgang til elektroniske anskaffelser innen sommeren 2016.  Den nye strategien er en del av arbeidet som følger for å sikre gjennomføringen av det nye regelverket for offentlige anskaffelser. I det nye regelverket som ble presentert i desember 2011 legges det opp til en gradvis overgang til e-anskaffelser.  Etter planen skal regelverket vedtas i løpet av 2012, og tre i kraft fra midten av 2014.  Les mer

Regjering fremmet proposisjon om returdirektivet

Regjeringen fremmet 1. oktober en proposisjon til Stortinget om det såkalte returdirektivet fra 2008. Med Stortingets samtykke vil direktivet bli innlemmet i Schengen-samarbeidet.

Les mer

Vil knytte Norge til EASO

Regjeringen vil knytte Norge til det europeiske støttekontoret på asylfeltet, EASO, som etter planen skal etableres i 2010, melder justis- og politidepartementet.

Les mer

Manglende norsk implementering på maritim sikkerhet

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, sendte i onsdag 24. Februar to grunngitte uttalelser til Norge for mangelfull implementering av regelverk angående maritim sikkerhet.

Les mer

Workshop for søkere til EUs helseprogram

EU-forvaltningsbyrået ”Executive agency for health and consumers (EAHC)” tilbyr workshop for søkere som planlegger å søke om prosjektmidler fra EUs helseprogram i 2010. Formålet med workshopen er å øke kvaliteten på prosjektsøknadene.

Workshopen avholdes i Luxembourg 8. og 9. febraur 2010. Frist for påmelding er 22. januar.

Workshopen vil bli filmet og publisert på nettsidene til EAHC i etterkant.

Mer informasjon her. Øydis Monsen (Oydis.Monsen@helsedir.no) i Sekretariatet for internasjonalt arbeid i Helsedirektoratet har mer informasjon om EUs helseprogram.

Europakommisjonen advarer mot farlig julebelysning

En rapport basert på undersøkelser i fem EU-land slår fast at 1/3 av testet julebelysning (typisk belysning brukt til dekorasjon av juletrær) enten er brannfarlig eller kan gi elektrisk støt. Dette skriver EUObserver. Les mer

Aktiv ungdom: Utlysning av EU-midler til frivillige ungdomsorganisasjoner

Aktiv ungdom er EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år, og i tillegg de som jobber med ungdom. Aktiv ungdom lyser nå ut midler til frivillige (ikke-statlige) ungdomsorganisasjoner som er aktive på europeisk nivå, og som jobber med en europeisk dimensjon. Utlysningen gjelder driftsmidler for 2010. Du finner mer informasjon, hele utlysningsteksten samt diverse skjema på Europakommisjonens nettsider. Søknadsfrist 9. desember 2009.

Aktiv ungdoms nettsider finner du også informasjon om en utlysning som støtter langsiktig partnersamarbeid. Frist for denne utlysningen er 1. desember 2009. Dersom du mangler en europeisk partner kan du ta en titt på Aktiv ungdoms partnerannonser.  

Fylkeskommunene innehar god kompetanse på EUs Aktiv ungdom program. Ta kontakt med Vest-Norges Brusselkontor for mer informasjon.

Nå kan studenter i utlandet betale telefonregningen i Norge

De nye reglene, som er inkorporert i den norske finansavtaleloven, åpner for at for eksempel norske studenter som studerer i et annet EØS/EU-land, kan betale mobiltelefonregninger gjennom faste betalingsoppdrag i sin egen norske bank. Det vil nok ta noe tid før bankene rundt omkring i Europa har alt på plass, men i Norge er det meste klart, da loven trådte i kraft 1.november 2009.

Les mer om direktivet.

 

Oversikt over lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene: Energi

I samarbeid med europeiske partnerregioner bidrar Vest-Norges Brusselkontor med gode eksempler på lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene. Samarbeidet bygger videre på Open Days-konglomeratet «Sustainable Energy Regions» fra 2008 – og presenterer en database med over 50 kasus, hvorav seks kommer fra Vest-Norge.

Våre samarbeidspartnere er Castilla y Léon (Spania), Central Denmark (Danmark), East England (Storbritannia), England’s North West (Storbritannia), Kärnten (Østerrike), Moravia (Tsjekkia) og West Finland (Finland).

Trykker du på lenken under kan du lese mer om blant annet passivhus i Bergen, fjordvarme i Sogn og Fjordane og vindenergi på Smøla – i tillegg til 50 andre lokale- og regionale tiltak mot klimaendringene.

Du finner kasusoversikten her.

EU og gass

1. januar i år kuttet Russland sin gasstilførsel til Ukraina på grunnlag av en uoverensstemmelse over betaling. Denne krangelen førte til at deler av Europa feiret ortodoks jul (7. januar) uten gass, ettersom Romania, Bulgaria, Hellas, Makedonia, Serbia og Kroatia mistet gasstilførsel 6. januar. Andre Sentral- og Vest-europeiske stater mistet også store deler av sine gasstilførsler. En liknende gasskrangel som dagens oppstod også i 2006, stadig mellom Russland og Ukraina. Selv om partene nå er kommet til enighet om å åpne gasslinjene, videreføres det problematiske forholdet mellom Russland (Gasprom) og Ukraina (Naftogaz Ukrainy).

Som følge av gasskrisen i 2006, ble det i EU fortgang i utviklingen av felles energistrategier. Russland har lenge arbeidet for å styrke sin markedstilgang til Europa, spesielt knyttet til gassledningsprosjekter. I 2006 kom Russland og Tyskland til enighet om ”Nord Stream” gassledningsprosjektet som går under Østersjøen og direkte til Tyskland. I 2008 signerte Hellas en avtale med Russland om en ”South Stream” gassledning som årlig skal pumpe 30 milliarder kubikkmeter russisk gass til Europa, og skal gå til Bulgaria, Hellas, Serbia, Kroatia, Italia og Østerrike. 

Gass er en geopolitisk vare, men er i forhold til olje vanskelig både å transportere og lagre. EU produserer selv kun en fjerdedel av den gassen EU-området bruker. En fjerdedel kommer fra Russland, 15 prosent fra Norge, like mye fra Algerie. Resten kommer fra Libya, Nigeria og Sentral-Asia. Slik sett ser kanskje ikke EUs avhengighet til Russlands gass så dramatisk ut. Men bildet kompliseres når man isolerer problemet. Bulgaria, Polen, Estland, Latvia, Slovakia, Litauen og Finland dekker 100 prosent av sine gassbehov med importert russisk gass. Utarbeidelse av en felles energipolitikk for EU må ta denne situasjonen med i beregningen.

EUs store gassledningsprosjekt ”Nabucco”, skal bringe kaspisk gass fra grensene Georgia/Tyrkia og Iran/Tyrkia, via Tyrkia, Bulgaria, Romania og Ungarn før den skal ende opp i Wien. EU fremhever at prosjektet ikke kun er et forsøk på å finne alternativer til russiske gassleveranser, men skal være en nødvendig tilleggskanal av gass. Nabucco-prosjektet har en estimert kostnadsramme på 10 milliarder euro, og EUs energikommissær Andris Piebalgs ønsker prosjektstart i løpet av 2010. I dag går 80 prosent av russisk gass til Europa gjennom Ukraina, dermed vil gasskonflikten mellom Russland og Ukraina fortsatt direkte påvirke mange europeeres hverdag i tiden fremover.