Siste steg mot uavhengighet fra russisk energiimport

Siden invasjonen av Ukraina i 2022 har EU redusert sin avhengighet av russisk energi betraktelig. Nå lanserer Europakommisjonen et veikart for hvordan Unionen skal sette punktum for all energiimport fra Russland – et grep som skal styrke EUs sikkerhet, redusere økonomisk støtte til den russiske krigsøkonomien og fremme investeringer i ren europeisk energi.

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina har EU svart med 17 omfattende sanksjonspakker som har redusert russisk energiimport til EU betraktelig. Med det nylig lanserte veikartet for fullstendig utfasing av russisk energiimport, tar Kommisjonen et viktig steg for å gjøre seg helt uavhengig av russiske energikilder – og samtidig redusere risikoen for at energi brukes som et geopolitisk våpen. Veikartet bygger videre på RePowerEU-planen fra 2022 og gjenspeiler prioriteringene til både Kommisjonen og det polske formannskapet denne våren, hvor sikkerhet og beredskap er listet høyt.

Den danske kommissæren for energi og boliger, Dan Jørgensen, understreket hvordan EUs energipolitikk i økende grad også handler om geopolitikk og sikkerhet, ikke bare klima og økonomi:

«I dag udviser EU styrke og beslutsomhed. Budskabet til Rusland er klart: «Ingen afpresning af vores medlemsstater. Ingen euro vil gå til finansiering af Ruslands krig. Russisk gas forbydes. Den russiske skyggeflåde stoppes.» Vi gør dette for at bevare vores sikkerhed. Men det er også et vigtigt skridt i retning af at blive energiuafhængig. Produktion af vores egen rene energi til overkommelige priser i stedet for at importere dyre fossile brændstoffer.» 

De ni foreslåtte tiltakene i veikartet

 

1: Åpenhet, overvåking og sporbarhet

Europakommisjonen jobber med et nytt lovforslag med regler for økt åpenhet, overvåking og sporbarhet av russisk gass. Som en del av arbeidet for å styrke EUs energisikkerhet og beredskap, planlegger Kommisjonen også å innføre nye krav for all gassimport i en større gjennomgang av energisystemet i 2026. Økt åpenhet og sporbarhet vil gi både medlemslandene og Kommisjonen viktig informasjon om energiflyten, slik at de kan sette inn riktige tiltak for utfasingen. Det skal også gjøre det lettere å finne alternative energikilder og fase ut russisk energi på en kontrollert måte.

2: Nasjonale planer for å støtte EU-tiltak om å fase ut russisk gass

De nasjonale planene skal blant annet inneholde oversikt over volumet av russisk gassimport under eksisterende kontrakter, en tidsplan med konkrete milepæler som støtter EUs mål om utfasing, samt vurderinger av alternative energikilder og tekniske løsninger for å erstatte russisk gass. Det er ventet at Kommisjonen legger frem et lovforslag i juni som stiller krav til slike nasjonale planer, og med anbefaling om at medlemslandene leverer sine første utkast innen utgangen av 2025.

3: Gradvis forbud mot russisk gassimport

For å sikre en kontrollert utfasing av russisk gass, foreslår Europakommisjonen et gradvis forbud i to trinn. I første omgang skal import under nye og kortsiktige kontrakter (spotkontrakter) forbys, med mål om at dette trer i kraft innen utgangen av 2025. Deretter skal også import under eksisterende langtidskontrakter stanses innen 2027. Denne todelte tilnærmingen tar hensyn til at langtidskontraktene omfatter stort volum og krever lengre overgangstid.

4: Støtte diversifisering gjennom felles innkjøpsordning og bedre utnyttelse av infrastruktur

For å støtte diversifiseringen av energikilder og leverandører vil EU sikre gass fra pålitelige partnere, der Norge – som EUs største gassleverandør – trekkes frem som en sentral aktør. Kommisjonen vil også styrke energisamarbeidet med land i Midtøsten og Nord-Afrika gjennom Global Gateway-initiativet. Samtidig satses det på alternative energikilder som elektrifisering, biogass, biometan og rent hydrogen. Innkjøpsordningen AggregateEU har vist seg å være effektiv for å samle EUs etterspørsel og koble den med tilbud fra ikke-russiske leverandører. Kommisjonen vurderer nå å etablere en plattform for handel og oppskalering av fornybare energikilder, som biometan.

5: Nye restriksjoner for å fase ut russisk import av uran, anriket uran og kjernefysiske materialer

Europakommisjonen planlegger en gradvis utfasing av importen fra Russland av uran, anriket uran og andre nukleære materialer, som er viktige for produksjon av brensel til europeiske kjernekraftverk. Som ledd i dette vil Kommisjonen neste måned legge frem handelstiltak som skal gjøre import av anriket uran fra Russland mindre lønnsomt. Målet er å redusere avhengigheten av russiske leveranser og stimulere til økte investeringer i europeisk industri. I tillegg planlegger Kommisjonen å innføre begrensninger på nye forsyningskontrakter med russiske leverandører. Mens eksisterende avtaler fortsatt kan gjennomføres, vil nye kontrakter og forlengelser ikke lenger bli godkjent.

6: Diversifiseringsplikt og åpenhet: nasjonale planer for å fase ut russisk atomforsyning

Kommisjonens kommende lovforslag stiller også krav til medlemslandene om å fase ut avhengigheten av russisk atomforsyning. Forslaget skal bidra til å erstatte russisk kjernebrensel med alternative løsninger, redusere avhengigheten av russiske kjernefysiske materialer, samt fremme bruk av alternative leverandører av utstyr og tjenester som er nødvendige for drift og vedlikehold av kjernekraftverk.
Kommisjonen og Euratom Supply Agency vil ha tett dialog med de fem berørte medlemslandene og aktørene i kjernekraftsektoren for å sikre god koordinering og oppfølging av diversifiseringsarbeidet.

7: Opptrapping av EUs produksjon: Forslag om «European Radioisotopes Valley Initiative (ERVI)»

Kommisjonen vil foreslå opprettelsen av European Radioisotopes Valley for å sikre EUs forsyning av medisinske radioisotoper gjennom økt egenproduksjon. Medisinske radioisotoper er radioaktive stoffer som brukes i medisinsk diagnostikk og behandling. I dag er Europa i stor grad avhengig av import, og Russland er en stor leverandør av dette. For å styrke helseberedskapen og redusere avhengigheten av Russland, ønsker Europakommisjonen å bygge opp en mer robust og selvforsynt produksjon.

8: Nasjonale planer om å fase ut russisk olje og sikring av alternative forsyninger

I tillegg til de nasjonale planene for å fase ut russisk gass og atomforsyning, skal medlemslandene legge frem nasjonale planer om fullstendig utfasing av russisk olje innen 2027. De nasjonale planene skal inneholde oversikt over volumet av russisk oljeimport under eksisterende kontrakter, en tidsplan med konkrete tiltak som støtter EUs mål om utfasing, samt vurderinger av alternative energikilder og tekniske løsninger for å erstatte russisk olje

9: Videreføre og håndheve sanksjoner mot enheter og fartøy mistenkt for ulovlige aktiviteter

Siste tiltak handler om å hindre at Russland omgår EUs oljesanksjoner ved å bruke såkalte «skyggeflåter». For å hindre dette foreslår Europakommisjonen å:

• Samarbeide med internasjonale aktører, som International Maritime Organization (IMO), for å sikre strengere regler og kontroll for maritim sikkerhet
• Styrke overvåkningen av sjøtrafikken for å identifisere mistenkelige fartøy og aktiviteter, og dele informasjon mellom medlemslandene
• EUs utenrikspolitiske representant vurderer sammen med medlemslandene å sette inn en felles sikkerhets- og forsvarspolitisk operasjon på EU-nivå med mål om å overvåke og identifisere mistenkelige fartøy eller aktiviteter

 

Veikartet i sin helhet kan du lese her.