Samler EUs havpolitikk i nytt rammeverk – Ocean Pact

Tidligere i år lanserte Europakommisjonen European Ocean Pact, som er et nytt rammeverk for EUs samlede havpolitikk. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen lanserte initiativet på havkonferansen i Nice 9. juni. Ambisjonen er å beskytte havets økosystem, styrke Europas blå økonomi og sikre velferd i kyst- og øysamfunn.  

«Havet er avgjørende for matsikkerhet, energiproduksjon og data. Det er avgjørende for velstanden og konkurranseevnen til EUs blå økonomi»  

Noen nøkkeltall om maritim sektor i EU 

• Rundt 5 millioner arbeidsplasser i EU er knyttet til maritime næringer 

• Den blå økonomien bidrar med ca. 250 milliarder euro i brutto verdiskapning 

• 74% av EUs eksterne handelsruter går sjøveien  

EUs OceanPact er bygget rundt seks hovedprioriteringer 

• Beskytte og gjenopprette havets helse 

• Styrke konkurranseevnen i den bærekraftige blå økonomien 

• Støtte kyst- og øysamfunn 

• Fremme havforskning, kunnskap, ferdigheter og innovasjon  

• Styrke maritim sikkerhet og forsvar 

• Styrke EUs havdiplomati og internasjonale havforvaltning 

Styrke maritim sikkerhet og forsvar 

Det er foreslått en egen strategi for å fjerne ueksplodert ammunisjon fra europeisk farvann, med ønsket start i Nordsjøen og Østersjøen. I tillegg ønsker Kommisjonen ytterliggere samarbeid med de nordiske medlemsstatene samt likesinnede land den arktiske regionen. Norge, Grønland, Færøyene og Island er trukket frem som viktige samarbeidspartnere for å styrke maritim sikkerhet og forsvar.  

Gruvedrift på havbunnen  

I juni ba Kommisjonen om midlertidig stopp for utvinning av mineraler på havbunnen inntil uavhengig forskning kan dokumentere at aktiviteten ikke skader økosystemene. EUs “føre var»-tilnærming til gruvedrift på havbunnen står i kontrast til Norges vedtak om å åpne for leting og utvinning. Europakommisjonen og Europaparlamentet har ved flere anledninger rettet sterk kritikk mot Norges vedtak grunnet utilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om konsekvensene ved mineralutvinningen. 

Norge sluttet seg til ny internasjonal havmiljøavtale – På jobb for havet 

Tidligere i år ratifiserte Norge den nye internasjonale havmiljøavtalen (BBNJ) og ble den 31. parten til å signere avtalen. Avtalen gjelder områder utenfor nasjonal jurisdiksjon som utgjør ca. to tredjedeler av verdenshavene. Avtalen blir et viktig bidrag for å styrke forvaltningen av havområdene, beskytte verdenshavene og dets ressurser samt bedre samarbeid om et sunnere hav. EU har spilt en sentral rolle i å fremme avtalen, og har blant annet ledet BBNJ High Ambition Coaltion – en koalisjon av over 40 nasjoner som har vært avgjørende i forhandlingene om traktaten og ratifiseringsprosessen.    

I juni var det 30 land som hadde sluttet seg til avtalen. I september kom den 60. ratifiseringen på plass og avtalen trer offisielt i kraft i januar 2026. 

Veien videre 

For å nå målene i Havpaktens målsettinger vil Kommisjonen legge frem en «Ocean Act» innen 2027. Denne loven skal etablere en samlet ramme for å lette gjennomføringen av paktens hovedmål, samtidig som byråkratiet reduseres. Ocean Act vil bygge på et revidert direktiv for maritim arealplanlegging, som skal styrke tverrsektoriell koordinering og forvaltningen av havområdene. 

Kommisjonen vil også opprette et høynivåråd for havet, Ocean Board, som samler representanter fra ulike havrelaterte sektorer for å veilede gjennomføringen av Havpakten. I tillegg er det lansert et eget «dashboard» for Havpakten – en transparent og sentralisert plattform som skal vise framdriften mot paktens mål. Arbeidet med Ocean Pact er allerede godt i gang og du kan følge fremdriften her.