Ny stortingsmelding om EØS midlene

Storingsmeldingen gir en oppsummering på hvilke resultater som er oppnådd i perioden 2004-2009 samtidig som den redegjør for målene som er satt for perioden 2009-14.

Norge gjør en forskjell for de nye demokratiene i Europa,” uttalte Jonas Gahr Støre. 

Mange norske samarbeidspartnere
Rapporten viser at prosjektene som ble gjennomført i den første perioden 2004-2009 har vært vellykket og bidratt på prioriterte områder, i tilegg til sektorer hvor det har vært lite støtte tilgjengelig fra EU. For eksempel er Norge nå blant de største bidragsyterne til frivillige organisasjoner i Sentral- Europa. For å få støtte av EØS midlene er det ikke nødvendig å ha en norsk partner, men rapporten viser at det likevel er mange av prosjektene som har hatt norske samarbeidspartnere. Et av målene med EØS midlene er å engasjere norske organisasjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre i samarbeidsprosjekter, når forholdene ligger til rette. Dette styrker det politiske og økonomiske samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Et samarbeid mellom en aktør fra Norge og en fra mottakerlandene gir også en økt gjensidig nytteverdi av prosjektet utover finansiell støtte.

14 milliarder kr til EØS- midler
Erfaringene fra den forrige perioden har samtidig lagt grunnlaget for viktige endringer både av innretningen og forvaltningen av EØS-midlene. I den nåværende perioden er det lagt bedre til rette for partnerskap mellom norske institusjoner og institusjoner i mottakerlandene. Støtten er blitt mer fokusert, og risikostyring har fått økt oppmerksomhet. Norge støtter EØS-midlene for perioden 2009-2014 med om lag 14 milliarder kr.

Kort om EØS midlene
Norge har siden etableringen av EØS bidratt til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Fra og med EU-utvidelsen i 2004 ble støtten samlet under EØS-midlene. Norges andel er 97 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget. EØS-midlene går til tolv land i Sentral- og Sør-Europa samt de tre baltiske landene. Støtten er fordelt på prioriterte samfunnsområder, blant annet miljøsektoren og tilpasning til klimaendringer, sivilt samfunn, forskning og innovasjon, justissektoren og helse.

Kilde: Utenriksdepartementet