Gassrørledning mellom Russland og Tyskland åpnet

Tirsdag 8. november ble gassrørledningen Nord Stream, som går mellom Russland og Tyskland under Østersjøen, åpnet. Ledningen er 1200 kilometer lang, og knytter for første gang gass fra Sibir direkte til EU-markedet uten å gå gjennom de tidligere sovjetrepublikkene Ukraina og Hviterussland. Innvielsesseremonien ble holdt i den tyske byen Lubmin på grensen mot Polen, og inkluderte blant annet Tysklands forbundskansler Angela Merkel, Russlands president Dmitrij Medvedev, Nederlands statsminister Mark Rutte og EUs energikommissær Günther Oettinger.

Nord Stream-konsortiet eies av fem selskaper, hvorav det statlige russiske energiselskapet Gazprom har den største eierandelen på 51 %. De tyske selskapene Wintershall og Eon Ruhrgas har hver en eierandel på 15,5 %, mens nederlandske Gasunie og franske GdF Suez eier 9 % hver. Den tidligere tyske forbundskansleren Gerhard Schröder, som i sin tid inngikk gassrøravtalen med daværende russisk president Vladimir Putin, er styreformann i Nord Stream-konsortiet.

Før seremonien uttalte Medvedev at Innvielsen av gassrørledningen er en stor hendelse og viktig for å forsterke båndet mellom Russland og Tyskland og Russland og Europa. Han fikk støtte av Angela Merkel, som karakteriserte Nord Stream som ”et av de største infrastrukturprosjektene i vår tid” og karakteriserte Russland som en avgjørende og pålitelig energipartner. 

Når gassrørledningen er i full drift neste år, vil den årlig frakte rundt 55 milliarder kubikkmeter russisk gass til Tyskland, noe som tilsvarer rundt 10 % av EUs totale energiforbruk. Gassen vil i all hovedsak bli solgt til Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Danmark og Tsjekkia.

Til tross for at både Europakommisjonen, Tyskland og Russland har karakterisert gassledningen som et EU-prosjekt, er det stor mistenksomhet i Polen og de baltiske statene. Både polske og litauiske diplomater påpeker at om russiske myndigheter i fremtiden bestemmer seg for å stanse gassforsyningen til sine tidligere sovjetrepublikker, så vil ikke dette ramme Tyskland eller Vest-Europa, og EU vil dermed ha vansker med å gjøre felles front under en slik situasjon. Kritikere har dessuten påpekt at avtalen medfører økt avhengighet av Russland, på et tidspunkt hvor det er betydelig tvil om demokratiske og menneskerettslige forhold i landet.