“State of the Union” 2026
Hvert år holder presidenten for Europakommisjonen en tale om Unionens tilstand til Europaparlamentet. Talen er en anledning til å presentere visjonen for EUs videre utvikling, gjøre rede for oppnådde resultater og kunngjøre nye initiativer. I år var sikkerhets- og geopolitikk en tydelig rød tråd. I tillegg ble Canada invitert inn som EUs første «assosierte medlem» og presidenten lanserte nye miljø- og klimainitiativer.
I år som i fjor var det knyttet stor spenning til talens innhold. «Hvis jeg ser på Europa i dag, er min vurdering denne: Tilstanden til vår Union er sterkere enn den noen gang har vært. Samtidig kan tilstanden til vår Union også føles mer usikker enn noen gang.» Slik innledet Kommisjonspresident Ursula von der Leyen talen. Også i år stod europeisk sikkerhet og uavhengighet sentralt. Presidenten varslet blant annet at EU skal fortsette å øke forsvarsbudsjettene, gjøre seg mindre avhengig av olje og gass, samt trappe opp støtten til Ukraina.
Nytt europeisk sikkerhetsråd og assosiert medlem
Europeisk sikkerhet var det klart største temaet i talen. I tillegg til å videreføre sanksjonene mot Russland og styrke Europas motstandskraft mot russisk aggresjon, trakk von der Leyen fram Grønland og Arktis som strategisk viktige områder EU ønsker å gjøre til sine flaggskip-prosjekter. Blant de nye tiltakene hun varslet, er en ny europeisk sikkerhetsstrategi, et større fokus på hybride trusler gjennom en «Counter Hybrid Playbook» og etableringen av et europeisk sikkerhetsråd. I denne sammenhengen ble også Norge, Canada, Storbritannia og Island trukket frem som ønskelige samarbeidspartnere.
Copyright: Dati Bendo/ European Union 2026
Under årets tale var Canadas statsminister Mark Carney invitert til Strasbourg. Et av høydepunktene var Kommisjonspresidentens overraskende kunngjøring om at Canada inviteres til å bli EUs første «assosierte EU-medlem». Hva denne nye tilknytningsformen vil innebære i praksis, er foreløpig uklart. Carney ønsket imidlertid tilbudet velkomment i en sin tale til Europaparlamentet. Det blir interessant å følge utviklingen videre til det som omtales som et samarbeid om felles velstand og økonomisk sikkerhet.
Kritiske råvarer og Kina
Von der Leyens øverste prioritering er å beskytte investeringer og styrke den europeiske økonomien. Hun trakk særlig frem den allerede lanserte «One Europe, One Market»-planen, som har som mål at EU innen utgangen av 2027 skal få et mer enhetlig indre marked.
I år var det også knyttet stor spenning til om von der Leyen ville omtale EUs forhold til Kina i talen. Det skulle vise seg at presidenten inntok en hardere linje enn ventet. Hun slo fast at Unionen har nådd et «tipping point» og etterlyste en rebalansering av handelsforholdet etter mange år med store handelsunderskudd. Et av de mest sentrale punktene er Kinas dominans av verdikjedene for kritiske råvarer.
Miljø- og klimainitiativer
For Vest-Norge blir det særlig interessant å følge med på hvilke klima- og miljøinitiativer som nå kan bli lansert. I talen varslet von der Leyen et nytt europeisk vanninitiativ, og trakk frem risikoen vannmangel utgjør for Europas matsikkerhet, energiforsyning og forsyningskjeder. Ifølge Kommisjonen skal initiativet bidra til bedre håndtering av vannrelatert risiko, redusere lekkasjer i landbruket samt gi bønder og industri større forutsigbarhet.
Von der Leyen understreket samtidig at Europa ikke kan oppleve en gjentakelse av denne sommerens ekstreme værhendelser. Europakommisjonen vil derfor legge fram en felles plan for håndtering av hetebølger, med særlig vekt på bedre systemer for tidlig varsling og beredskap. Presidenten fremhevet behovet for styrket klimatilpasning, særlig for å ivareta de mest sårbare delene av befolkningen.
Industriell kapasitet og effektivitet var også sentrale temaer i talen, tett knyttet til Europas fremtidige energiforsyning. Von der Leyen fremhevet europeisk grønn energi som et viktig virkemiddel for å redusere energikostnadene og samtidig legge til rette for videre industriell utvikling. «La oss gjøre Europas fremtid elektrisk», sa presidenten.
Ny aldersgrense på SoMe
Europakommisjonen løfter også frem forslag om nye aldersgrenser for unges bruk av sosiale medier. Von der Leyen begrunner forslaget med at foreldrene i økende grad har mistet kontrollen, samtidig som hun peker på de alvorlige konsekvensene av plattformer og apper som avhengighetsskapende for unge brukere. «Dette fratar unge barndommen deres», sier presidenten. Gjennom det som skal hete «EU Kids Act», foreslår Kommisjonen at 13 år blir den nye absolutte aldersgrensen for sosiale medier, mens 15 år blir grensen for å kunne opprette en egen profil. Utviklingen innen kunstig intelligens står sentralt i debatten om barn og unges digitale hverdag, og KI fikk naturlig nok også stor plass i von der Leyens tale onsdag.
For mer detaljer rundt talen og de kommende fokusområdene til Europakommisjonen, les mer her:
State of the Union 2026 – Letter of intent