Blikk fra Brussel: Finnes det et indre marked?

Det er langt fra Brussel til Odda. Men kanskje ikke så langt som man skulle tro.

Mot slutten av april dro jeg til Hardangerbyen for å besøke formannskapet i Ullensvang. Vi diskuterte brytningstiden vi lever i og de store endringene i Europa, og fordelene med å samle vest-norske kommuner i VNB-nettverket. Et besøk hos Boliden stod også på agendaen. I over hundre år har de produsert sink ved Sørfjorden, med utgangspunkt i ren og rimelig vannkraft og et lokalmiljø med industrikompetanse gjennom flere generasjoner.

Nesten alt som produseres ved verket i Odda eksporteres, det aller meste til Europa. Markedsadgang til EU er et være eller ikke være for bedriften. Det skal sikres av det indre markedet som Norge er del av. Men finnes det egentlig ett indre marked, med like vilkår på tvers av nasjonale grenser? Det er EU selv i stadig større tvil om. Erkjennelsen av at det fortsatt eksisterer store barrierer for handel innad i unionen kan nå utløse en omfattende bølge av reformer. 

Tiltak for å sikre fri flyt og gjøre det indre markedet mer enhetlig er selvsagt ingenting nytt. Det har vært en jevn strøm av slike helt siden starten, og direktiver som skulle fjerne interne handelsbarrierer i Europa har vært opphav til noen av de heftigste EØS-kampene i norsk politikk. Tenk bare på tjenestedirektivet, vikarbyrådirektivet og postdirektivet, for ikke å snakke om den fjerde energimarkedspakken som førte til Ap/Sp-regjeringens skilsmisse våren 2025.  

Det er likevel grunn til å forvente en mer intens reformvilje fra EU-institusjonene framover. De geopolitiske spenningene og ønsket om å redusere avhengighet av andre økonomiske stormakter fører til større ambisjoner og mer hastverk. Det internasjonale pengefondet spår at EU vil tape terreng og stå for 12,9 prosent av globalt BNP i 2030, mot 20,3 % for Kina og 13,8 % for USA. Å styrke konkurranseevnen for å minske dette gapet er derfor en sentral del av kommisjonens strategi for et mer uavhengig Europa.  

I forbindelse med det uformelle møtet i Det europeiske råd på Kypros i slutten av april ble det lansert en felleserklæring fra det kypriotiske formannskapet, Europaparlamentets president Roberta Metsola og Kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Gjennom et veikart for å realisere «One Europe, One Market» forpliktet EUs utøvende og lovgivende organer seg til gjennomføring av en rekke prosesser som skal virkeliggjøre et mer enhetlig indre marked, og til å gjøre det innen utgangen av 2027. Blant annet skal reformene ta livet av de såkalte «terrible ten», de ti antatt viktigste hindrene for et reelt indre marked. Blant dem er manglende anerkjennelse av utdanning og kompetanse på tvers av landegrenser, mangel på felles standarder, sprikende regler for ting som emballasje og merking, og nasjonalt regelverk som hindrer handel med tjenester. Dessuten pekes det på manglende nasjonal implementering av EU-regelverk. Det er nemlig ikke bare Norge som har etterslep. Nå varsler Kommisjonen at de vil slå hardere ned på land som somler. 

Lederne for de tre EU-institusjonene lover at det skal bli lett å følge med på om de oppfyller målene de har satt seg i veikartet. Alle tiltakene som skal gjennomføres har fått en tidsfrist, og de er gruppert under fem såkalte «strategiske byggesteiner». I tillegg til forenkling av regler og et mer integrert marked uten «de fryktelige ti», handler det om nye handelsavtaler som kan redusere avhengigheten av USA og Kina, om avkarbonisering og lavere energipriser, og om en rekke reguleringer som både skal få fart på Europas digitale omstilling og forsøke å fravriste amerikanske tek-giganter deres nesten totale kontroll over KI-revolusjonen. 

One Europe, One Market-planen er full av initiativer som vil berøre Norge, direkte og indirekte. Hvor vidtrekkende de blir og om den ambisiøse tidsplanen kan holde gjenstår å se. Hvor mye politisk konflikt den nye bølgen av reformer vil utløse, både i EU og Norge, er også i det blå. Det er bare å spenne fast sikkerhetsbeltet. Og, ikke minst: følge med på VNBs nyhetsbrev, webinarer og notater.