Blikk fra Brussel - Bråk om billioner
Høstens drama i EU er kampen om pengene på unionens langtidsbudsjett. Striden om billionene vil også merkes i Norge.
I slutten av august møttes lederne for seks EU-land i Berlin for å koordinere sin motstand mot budsjettforslagene som Europakommisjonen og -parlamentet har snekret sammen i Brussel. Kjent som de «nøysomme» er Tyskland, Østerrike, Nederland og de tre nordiske medlemmene, enig om at pengebruken i EU må drastisk ned. Eller rettere sagt: økningen som EU-institusjonene har foreslått må bli drastisk mindre. Alle er nemlig enige om at EU må ta på seg nye og kostbare oppgaver, særlig knyttet til forsvar og sikkerhet. De seks rike EU-landene, som må ta mye av regningen, vil redusere kostnadene ved å kutte i mer tradisjonelle EU-utgifter som landbruk og distriktsstøtte. Forutsigbart nok møter slike forslag sterk motstand fra land i sør og øst som er mottakere av slike overføringer fra Brussel.
Selv om motsetningene er store, har EU-landene hastverk. På kalenderen i 2027 står en rekke nasjonale valg som kan bli avgjørende for Unionens retning i årene som kommer. Viktigst av dem er det franske presidentvalget i april. En serie ferske meningsmålinger viser at Marine Le Pen i øyeblikket ligger an til å slå alle mulige motkandidater i andre valgomgang. Le Pen i presidentpalasset Élysée er et scenario som vekker skrekk i EU, siden hun har lovet å kutte franske bidrag, sette bremsene på i den grønne omstillingen og reforhandle traktater for å hente makt tilbake til Paris. Det er derfor et sterkt ønske om å få rammene for langtidsbudsjettet på plass før valget i Frankrike. Kombinasjonen av mye uenighet og lite tid vil gi noen intense og interessante politiske måneder i EU.
Fremst i kampen mot Kommisjonens budsjettforslag går den tyske kansleren Friedrich Merz. Tyskland står aleine for opp mot en fjerdedel av finansieringen av EU-budsjettet. At det er hans kristeligdemokratiske partifelle fra samme land, Ursula von der Leyen, som fronter forslaget legger ingen demper på kravene om kutt. Merz dro til Dublin i sommer for å klargjøre sine posisjoner for det irske formannskapet. Irland skal prøve å lose prosessen i havn, kartlegge røde linjer i ulike hjørner av Unionen og finne mulige kompromiss. Budskapet til kansleren var at det må kuttes flere hundre milliarder euro i Kommisjonens ønskebudsjett. Merz vil heller ikke ha noe av at EU-institusjonene planlegger å opprette 2500 nye stillinger.
Langtidsbudsjettet skal dekke perioden 2028-2034, og Kommisjonens forslag var på rundt to billioner euro i utgifter for den samlede perioden. Summen er selvsagt stor, men det er fortsatt i de nasjonale budsjettene det brukes klart mest offentlige euro i Europa. Faktisk er EUs årlige pengebruk sammenlignbar med Danmarks statsbudsjett, og mindre enn det norske. Økningene Kommisjonen og Parlamentet ønsker seg sitter likevel langt inne. Dels skyldes dette at det strammes inn i statsfinansene i mange medlemsland, dels handler det om det politiske presset fra ytre høyre. Å akseptere et større EU-budsjett er ekstra vanskelig for Merz etter AfDs seier i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt og partiets kanontall på nasjonale meningsmålinger.
I møte med disse begrensningene leter mange EU-ledere etter kreative løsninger. I sin State of the European Union-tale denne uken slo Von der Leyen fast at EU trenger «egne ressurser» i budsjettet sitt. Egne ressurser betyr skatter og avgifter som kan gå direkte til EU. Kommisjonen har foreslått flere slike, men ser ut til å få tommelen ned for både skatt på store transnasjonale selskaper og tobakksavgift. Derimot kan inntekter fra karbontoll og avgift på elektronisk avfall overleve i det endelige budsjettet.
Hva har så dette å si for Vestlandet og Norge? Når langtidsbudsjettet kommer på plass vil også rammer for en rekke samarbeid hvor Norge deltar bli bestemt. Kommisjonen mener dagens EU-budsjett er for fragmentert, og vil ha større programmer som lettere kan brukes strategisk. Også her er det uenighet, både om antall programmer, tema og hva som skal bestemmes av kommisjonen og medlemslandene. Jo mer programmene slås sammen til store samleposter, desto dyrere blir inngangsbilletten for Norge. Det siste året har regjeringen samlet innspill, før den tidlig i 2027 må melde fra til EU om hvilke programmer Norge ønsker å delta i. Også i norsk politikk kan det derfor bli betydelig tautrekking. Om ikke om billioner, så om et stort antall milliarder.
PS:
Se samlesak fra VNB om Kommisjonens opprinnelige forslag til langtidsbudsjett og programstruktur her. I sommer fikk Kunnskapsdepartementet levert en evaluering av Norges deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, den finner du her.