EU vil elektrifisere Europa
Europas importavhengighet av fossil energi har de siste årene fått økt oppmerksomhet, særlig i møte med omfattende endringer i det geopolitiske landskapet. Som et svar på disse utfordringene presenterte Europakommisjonen i juli en plan med mål om å styrke Europas konkurransekraft, fremskynde avkarboniseringen og redusere avhengigheten av importerte energikilder.
Ambisjonen er å legge grunnlaget for en mer robust og selvstendig energiforsyning, med et ambisiøst mål om å gjøre Europa til verdens første elektrifiserte kontinent.
Elektrifiseringsmålene kort oppsummert:
Øke elektrifiseringsgraden betydelig: Kommisjonen setter et mål om at elektrisitet skal utgjøre 46 % av det totale energiforbruket innen 2040, mot om lag 23 % i dag. Det vil innebære at gassimporten vil bli redusert med over 70% sammenlignet med i dag.
Redusere avhengigheten av fossilt brensel: Mer elektrifisering skal redusere behovet for olje- og gassimport. Kommisjonen anslår at dette kan redusere EUs import av fossil energi med opptil 260 milliarder euro årlig innen 2040.
Fremskynde avkarboniseringen: Økt bruk av ren og billig elektrisitet skal bidra til betydelige utslippsreduksjoner. Kommisjonen anslår at utslippene kan reduseres med mer enn 2 000 millioner tonn CO2 innen 2040 sammenlignet med dagens nivå.
Styrke europeisk konkurransekraft: Billigere og mer tilgjengelig elektrisitet skal gjøre europeisk industri mer konkurransedyktig og skjerme husholdninger mot store globale prissvingninger knyttet til fossil energi.
Elektrifisering av industri, transport og bygninger: Planen retter seg særlig mot sektorer hvor bruken av fossil energi fortsatt er utbredt, blant annet gjennom økt bruk av elektriske kjøretøy, varmepumper og elektrifisering av industrien.
Gjøre elektrisitet mer konkurransedyktig enn fossil energi: En sentral utfordring er at elektrisitet i dag ofte er dyrere enn gass, noe som svekker insentivene til elektrifisering. Kommisjonen vil derfor redusere denne prisbarrieren ved å gradvis avvikle subsidier til fossilt brensel samt adressere skatteforskjellen mellom strøm og gass.
EUs kvotehandelssystem (ETS) i fokus
Målene til EU skal blant annet realiseres gjennom reformer i klimapolitikken, noe som vil kunne få betydning for norske aktører. Elektrifisering har primært vært et klimatiltak for EU, men blir nå også knyttet opp mot industri, konkurranseevne og energisikkerhet. Regjeringen har i klimameldingen kommunisert at de ønsker å fortsette samarbeidet med EU om den nye klimapolitikken og kvotesystemet også etter 2030.
Kommisjonens forslag innebærer at tildelingen av gratiskvoter i større grad skal knyttes til investeringer i avkarbonisering. Kommisjonen understreker at økonomiske bidrag fra industrien også bør tilbakeføres til industrien gjennom tiltak som understøtter og fremmer avkarbonisering. Formålet er å belønne europeiske virksomheter som foretar grønne investeringer, samtidig som det etableres sterkere økonomiske insentiver for utslippsreduksjoner for virksomheter som ikke har kommet like langt i omstillingen.
Samtidig som Kommisjonen foreslår mer permanente løsninger for å redusere utslipp, bærer forslagene preg av en mer nøktern politisk tilnærming enn tidligere. Andelen gratiskvoter til virksomheter utenfor kraftsektoren skal fortsatt utgjøre om lag 78 % av det samlede antallet kvoter, og den gradvise utfasingen av gratiskvoter foreslås først i 2040. Dette er en senere utfasing enn det som tidligere har vært kommunisert, selv om EU fortsatt beveger seg i retning av færre klimakvoter og høyere karbonkostnader.
Uenighet i Brussel
En sentral problemstilling i Kommisjonens forslag er hvorvidt den foreslåtte innretningen av ETS vil være tilstrekkelig til å understøtte EUs overordnede mål om 90 % utslippsreduksjon innen 2040. Selv om Kommisjonen legger opp til betydelige utslippsreduksjoner i ETS-sektorene, er det usikkerhet knyttet til hvor stor den faktiske reduksjonen vil bli, og dermed hvor stor del av det samlede klimamålet som må realiseres gjennom sektorer utenfor kvotesystemet.
Samtidig har forslaget møtt kritikk fra miljøorganisasjoner og eksperter, som frykter at en mer fleksibel ETS-ordning kan svekke finansieringen og insentivene til en industriell avkarbonisering. Debatten illustrerer en utfordrende balanse mellom klimainnsatsen og hensynet til europeisk konkurransekraft.
Les mer her:
Commission boosts Europe’s competitiveness, decarbonisation and independence