Prosjekt og finansiering
EU-programma gir vestnorske aktørar tilgang til finansiering, kunnskap og samarbeid med miljø i heile Europa. Gjennom EØS-avtalen kan norske aktørar delta i ei rekkje av programma på linje med aktørar frå EU-landa.
VNB hjelper medlemane med å finne relevante program, utlysingar og samarbeidspartnarar. Vi bistår òg med å vurdere korleis ein prosjektidé kan koplast til europeiske moglegheiter.
Dette kan vi hjelpe med
finne relevante EU-program og finansieringsordningar
identifisere aktuelle utlysingar
utvikle og konkretisere prosjektidear
finne europeiske samarbeidspartnarar
kople medlemane til relevante nettverk og fagmiljø
Aktuelle EU-program
-
Med eit budsjett på 95,5 milliardar euro er Horisont Europa verdas største program for forsking og innovasjon. Programmet støttar samarbeid som skal utvikle ny kunnskap og løysingar på store samfunnsutfordringar.
Horisont Europa er delt inn i tre søyler:
Framifrå forsking
Globale samfunnsutfordringar og konkurransedyktig næringsliv
Innovativt Europa
Noregs forskingsråd har det overordna koordineringsansvaret for rammeprogrammet. På søylenivå har Forskingsrådet hovudansvaret for søyle ein og to, medan Innovasjon Norge har hovudansvaret for søyle tre.
I tillegg til dei tre hovudsøylene, har Horisont Europa ein tverrgåande del kalla WIDERA. Denne delen skal sørge for at fleire deltek i og bidrar til å styrkje Det europeiske forskingsområdet (European Research Area, ERA).
Forskingsrådet og Innovasjon Norge samarbeider om å bistå norske aktørar med å søke på utlysingar, og det finst nasjonale kontaktpersonar (NCPar) knytt opp mot områda i Horisont Europa.
-
Erasmus+ er EU sitt program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og er det største utdanningsprogrammet i verda. Noreg har delteke sidan 1992. Erasmus+ har ei budsjettramme på 26,5 milliardar euro for inneverande programperiode (2021-2027), som er nesten ei dobling frå førre periode. Mobilitet (KA1) utgjer rundt 70 % av budsjettet, medan resten går til grenseoverskridande samarbeidsprosjekt (KA2) og politikkutforming (KA3).
Erasmus+ har fire prioriterte område:
Berekraft
Digitalisering
Inkludering
Aktivt medborgarskap
Ca. 75 prosent av midlane blir lyste ut av nasjonalkontora i kvart enkelt land, medan Europakommisjonen lyser ut resten. I Noreg er det Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) som har nasjonalt ansvar for Erasmus+. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarleg for ungdomsdelen av Erasmus+.
-
Kreativt Europa er EU sitt program for kulturelt samarbeid og har eit budsjett på 2,44 milliardar euro for perioden 2021-2027. Programmet har ein tydeleg satsing på inkludering, mangfald og kvinnelege talent, samt fokus på grøn omstilling, kulturarv og auka publikumsoppslutning for europeiske verk. Ulike aktørar innanfor arkitektur, kulturarv, design, musikk, scenekunst, litteratur og publisering kan søke om støtte via dei ulike tilskotsordningane.
Kreativt Europa består av to delprogram:
Kreativt Europa Kultur
Kreativt Europa MEDIA
Kulturdirektoratet er offisielt kontaktpunkt for Kreativt Europa og har ansvaret for å informere og rettleie norske aktørar om programmet for kunst og kultur. MEDIA-desken til Norsk filminstitutt har ansvaret for å informere og rettleie norske aktørar om programmet for TV, film og spel.
-
Digital Europe Programme (DIGITAL) er EUs investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av digitale teknologiar i samfunn og næringsliv. Programmet har eit budsjett på 7,17 milliardar euro for perioden 2021-2027, og har seks satsingsområde:
Tungrekning
Skyteknologi
Kunstig intelligens og data
Digital tryggleik
Avansert digital kompetanse
Bruk av digitale teknologiar
Halvleiarar (chips)
DIGITAL representerer eit felles krafttak for å styrkje næringsliv, sikre betre og meir effektive offentlege tenester, samt auke den digitale kompetansen i Europa. Progammet skal òg bidra til å løyse globale utfordringar og gjere Europa meir teknologisk uavhengig.
Digdir, Innovasjon Norege, Forskingsrådet og HK-dir koordinerer den norske deltakinga i DIGITAL.
-
InvestEU er ei europeisk investeringsplattform som mobiliserer privat og offentleg kapital til investeringar i verksemder og prosjekt i Europa. Europakommisjonen stiller ein garanti på inntil 26,2 milliardar euro, med ein ambisjon om å mobilisere minst 372 milliardar euro i investeringar innan 2027.
Programmet skal bidra til gjenoppbygging etter pandemien og støtte utviklinga av ein grønare, meir digital og robust europeisk økonomi. InvestEU skal også bidra til å møte nye utfordringar og styrkje europeisk motstandskraft i møte med auka uvisse knytt til mellom anna klima, miljø og tryggleik.
Europakommisjonen sin garanti blir kanalisert gjennom partnarar som Den europeiske investeringsbanken (EIB), Det europeiske investeringsfondet (EIF) og Den nordiske investeringsbanken (NIB). Partnarane gjennomfører InvestEU i praksis og tilbyr ulike finansielle verkemiddel, mellom anna lån, garantiar og eigenkapital.
InvestEU-programmet er innretta mot fire tematiske retningar:
Berekraftig infrastruktur
Forsking, innovasjon og digitalisering
Små og mellomstore bedrifter
Sosiale investeringar og humankapital
Innovasjon Norge er nasjonal koordinator for programmet.
-
Helseprogrammet EU4health skal gjere Europa betre rusta til å handtere framtidige pandemiar og helsekriser ved å styrkje den europeiske helseberedskapen og dei nasjonale helsesystema. Dette inkluderer mellom anna betre tilgang på medisinsk utstyr, legemiddel og anna kriserelatert utstyr, samt fleire sysselsette innan helse. Digital omstilling, betre koordinering på tvers av landegrenser og datadeling er sentralt i programmet.
EU4health har eit budsjett på 5,3 milliardar euro. Programmet har fem satsingsområde:
Helseberedskap
Folkehelse og førebyggjing
Helsesystem og personell
Digitalisering
Kreft
Helsedirektoratet er det nasjonale kontaktpunktet for EU4Health.
-
EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism, UCPM) har som mål å styrkje samfunnstryggleik og beredskap i Europa. Ordninga omfattar m.a. eit felles europeisk sikringsnett der landa i Europa samarbeider og hjelper kvarandre når kriser oppstår.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvaltar ordninga i Noreg og koordinerer deltakinga på vegner av Justis- og beredskapsdepartementet.
-
EaSI er EUs program for sysselsetting og sosial innovasjon. Programmet er ein del av Det europeiske sosialfondet+ (ESF+), og budsjettet utgjer 761 millionar euro for perioden 2021-2027. Dei andre støtteordningane under ESF+ fell utanfor verkeområdet til EØS-avtalen, og Noreg har altså berre tilgang til EaSI.
Programmet har som formål å hjelpa medlemsstatane med å oppnå høg sysselsetting, sosial tryggleik, ein inkluderande arbeidsmarknad og ein arbeidsstyrke som er tilpassa framtidas arbeidsliv – i tråd med prinsippa i Den europeiske pilaren for sosiale rettar. Programlanda får tilgang på faglege nettverk, ekspertgrupper og god praksis, i tillegg til støtte til mellomstatleg samarbeid og oppskalering av innovative løysingar.
-
Programmet skal fremje konkurransekraft, berekraft og rettferdige marknadsforhold, og støttar SMBer som ønskjer å oppskalere og utvide verksemda si internasjonalt. European Innovation Council and SMEs Executive Agency (EISMEA) koordinerer programmet på vegner av Europakommisjonen.
-
Noreg deltek òg i Forbrukarprogrammet under SMP (Consumer protection and empowerment), EUs romprogram (Copernicus, Galileo og EGNOS) og Det europeiske forsvarsfondet (EDF).
EØS-midlane
EØS-midlane er Noreg, Island og Liechtenstein sitt bidrag til å redusere sosiale og økonomiske skilnader i Europa. Midlane skal òg styrkje samarbeidet mellom givarlanda og 15 mottakarland i EU.
For perioden 2021–2028 er innsatsen konsentrert rundt tre hovudområde:
grøn omstilling
demokrati, rettsstat og menneskerettar
sosial inkludering og robuste samfunn
Digitalisering og likestilling skal vere gjennomgåande omsyn i programma.
Moglegheiter for norske aktørar
Norske kommunar, offentlege verksemder, forskings- og utdanningsinstitusjonar og frivillige organisasjonar kan delta som samarbeidspartnarar i prosjekt. Den formelle søkjaren er som regel ein aktør i eit av mottakarlanda, medan den norske partnaren bidreg med kunnskap og erfaringar.
Under dei fleste programma blir det lyst ut støtte til prosjektsamarbeid. Norske prosjektpartnarar kan få dekt kostnadene sine, men dette må vere innarbeidd i prosjektsøknaden.
VNB kan hjelpe
VNB kan hjelpe medlemane med å finne relevante program, samarbeidsmoglegheiter og partnarar i mottakarlanda. Ta gjerne kontakt dersom de har ein prosjektidé eller ønskjer å undersøkje om EØS-midlane kan vere aktuelle.