Blikk fra Brussel - Mens vi venter på Le Pen

EU-lederne har hastverk med langtidsbudsjettet sitt. De er redde for at Marine Le Pen skal få hendene på det til våren.

Det er ikke lett å komme seg inn på Vest-Norges Brusselkontor når det er toppmøte i EU-hovedstaden. Det er sperringer og bryske politifolk på alle kanter av Schuman-rundkjøringen og EU-kvartalet. Ikke alle er like mottakelige for budskapet om at noen av oss skal på jobb for Vestlandet innenfor piggtråden. Så spørs det om det uansett er mye styr for lite. Når stats- og regjeringssjefene ankom Brussel på torsdag slo den ene etter den andre an en pessimistisk tone med tanke på mulig enighet om langtidsbudsjettet.

Som jeg skrev i forrige Blikk fra Brussel preges tautrekkingen om budsjettet for 2028-2034 ikke bare av tøffe motsetninger mellom de landene som betaler mest og de som mottar mest, men også om innretningen: skal EU handle mer om "nye" spørsmål som sikkerhet og teknologi, eller fortsatt stelle mest med det "gamle" som landbruk og regional utjevning? Når det på tvers av motsetningene likevel er enighet om at framdrift haster skyldes det ikke minst følgende tre ord: Marine Le Pen.

Frankrikes president Macron presser sine kolleger, og sier de må bli enige før nyttår. Rådspresident Antonio Costa advarer medlemslandene om at det kan gå et helt år før budsjettet kommer på plass hvis de ikke klarer det i høst, for neste år vil framdrift bli hindret av valg i flere viktige medlemsland. Marine Le Pen selv sier det vil være en "demokratisk skandale" hvis budsjettet vedtas før franske velgere har sagt sitt.

Meningsmålingene i Frankrike tyder fortsatt på at Rassemblement Nationals kandidat vil slå enhver aktuell utfordrer i andre valgomgang av presidentvalget. Det gjelder EU-vennlige kandidater fra sentrum-høyre som Eduard Phillipe og Gabriel Attal, og i enda større grad når meningsmålerne setter Le Pen opp mot den andre EU-kritikeren som har mulighet til å nå finalerunden i april: venstresidekandidaten Jean-Luc Mélenchon.

Det er viktig å understreke at mye kan skje på det halve året fram til valget, og at meningsmålingene høsten i forveien ikke pleier å bli resultatet når Frankrike velger president. Likevel har Le Pens sakte marsj framover, valg for valg, skapt en stadig sterkere følelse av at det store gjennombruddet er nært forestående. Vinteren før valget kan dessuten bli en slags perfekt storm i Frankrike, med rasende ungdom som demonstrerer i gatene, skyhøye energipriser og en generell tillitskrise for tradisjonelle politikere. Helgens opptøyer, og de nærmest apokalyptiske bildene fra franske byer etter plyndring og branner gir bare næring til denne følelsen av dyp krise.

Le Pen var tydelig til stede under toppmøtet, selv om hun ikke deltok.  Tidligere i uken dukket hun opp i Brussel og holdt en kort pressekonferanse. Hva vil en president Le Pen gjøre med EU? Hun har fjernet sine mest radikale forslag fra programmet. Det blir ingen "Frexit" hvis ytre høyre får makten, og Frankrike vil heller ikke forlate euroen. Likevel kan en seier for Le Pen bli et tidsskille for EU. Hennes visjon er å tilbakeføre makt fra Brussel til medlemslandene.

Le Pen vil som president sette et "strengt tak" på Frankrikes netto bidrag til EU på fem milliarder euro, det tilsvarer nesten en halvering. På det grønne området vil hun ikke bare sette bremsene på, men sette politikken i revers. Mens EU har ambisiøse mål om å gjøre seg uavhengig av fossil energi, vil Le Pen rive franske vindparker, trekke Frankrike ut av europeisk energisamarbeid og stoppe EUs Green Deal.  I forbindelse med pressekonferansen varslet hun også at hun vil stoppe økonomisk støtte til Ukraina innen seks måneder etter valget, og Le Pen er fortsatt skeptisk til energisanksjonene mot Russland.

Kanskje vil den viktigste forskjellen mellom et EU med og uten Le Pen likevel bli det som ikke kommer til å skje. Selv i en union med 27 medlemsland er forholdet mellom Tyskland og Frankrike en motor for utviklingen av EU. Hvis Frankrike trer ut av den rollen vil mye stoppe opp. Derfor følges valgkampen sør for grensen med stor spenning i EU-hovedstaden.

Er dette viktig for Vest-Norge? Helt direkte, nei. Marine Le Pen mener jo ingenting om Vestlandet. 

Men i praksis? Ja. Størrelsen og innretningen på EUs langtidsbudsjett er også avgjørende for framtiden til en rekke programmer og samarbeid som Norge deltar i. Regjeringen skal melde inn hvilke EU-programmer Norge ønsker å delta i tidlig i 2027, uten enighet om budsjettet vet vi heller ikke hva vi har å forholde oss til fra norsk side. Og mer generelt vil vi selvsagt bli sterkt påvirket av om EU-maskinen tøffer videre mot tettere samarbeid, eller om bremsene settes på.

Når belgisk politi pakket bort piggtråden på fredag satte de den nok ikke lengst inne på lageret. Det blir snart mer overtid, og sperringene må fram på nytt når EU-toppene kommer tilbake til Brussel. Det blir nemlig et ekstra toppmøte i slutten av november. Sånn går det når en er uenig om alt annet enn at det haster å bli enig.