Ny satsning på Europeisk innovasjon
Europa produserer betydelige mengder forskning og innovasjon av høy kvalitet, men bare en begrenset andel omsettes til vellykkede produkter og tjenester i markedet. Samtidig er EU fortsatt avhengig av leverandører utenfor Unionen, en problemstilling som har fått økt oppmerksomhet i Brussel den siste tiden.
I september la Europakommisjonen et forslag til en ny innovasjonsforordning (Innovation Act). Den skal bidra til at innovative ideer utviklet i Europa raskere finner veien til markedet, i tillegg til å legge til rette for at de kan skaleres på tvers av landegrensene. Forordningen skal samtidig gi innovatører bedre forutsetninger for å vokse og investere. Målet er å styrke EUs langsiktige konkurransekraft, velstand og teknologiske suverenitet.
Kort om den nye lovgivningen:
Det finnes i dag ikke noe EU-rammeverk som på en helhetlig måte adresserer de viktigste barrierene for utvikling, testing og oppskalering av innovative varer og tjenester. Det overordnede målet med initiativet er å styrke det indre markedets funksjon, samtidig som det skal bidra til økt økonomisk sikkerhet og motstandsdyktighet i EU. For å nå disse målene vil EU:
1. Etablere en felles prosedyre for anskaffelser innen forskning og utvikling (FoU), inkludert såkalte førkommersielle anskaffelser (Pre-Commercial Procurement).
2. Opprette et europeisk kompetansesenter for finansiering basert på immaterielle rettigheter (IP), samt et felles rammeverk for verdisetting av IP på tvers av EU.
Det nye lovverket har blant annet et mål å gjøre finansiering mer tilgjengelig og samtidig styrke etterspørselen etter europeiske løsninger. Det skal også bli enklere for offentlige innkjøpere fra medlemslandene å foreta felles FoU-innkjøp. De samlede tiltakene forventes å bidra til en kumulativ BNP-vekst på opptil 452 millioner euro og skape rundt en halv million nye arbeidsplasser i Unionen.
EØS-relevans
Euroopakommisjonen har merket «European Innovation Act» som EØS-relevant, og legger opp til et harmonisert europeisk rammeverk for offentlige anskaffelser innen forskning og utvikling. For norske oppstartsbedrifter og selskaper kan dette på sikt kunne gi bedre tilgang til europeiske markeder og finansieringsmuligheter. Det er imidlertid foreløpig ikke klart i hvilken utstrekning norske leverandører vil få adgang til FoU-anskaffelsene etter de foreslåtte reglene. Det er også usikkert i hvilken grad norske aktører vil få tilgang til det foreslåtte EU-rammeverket for verdisetting av immaterielle rettigheter og tjenestene fra kompetansesenteret for IP-basert finansiering. Forslaget legger opp til at kompetansesenteret skal yte tjenester til blant annet innovative virksomheter som er etablert i en medlemsstat. Hvordan disse bestemmelsene eventuelt innlemmes i EØS-avtalen, og hvilke tilpasninger som gjøres, vil derfor være viktig å følge i den videre prosessen.
Les mer her:
European Innovation Act - Research and innovation - European Commission