Progresjon i brexit-forhandlingene

Under EUs toppmøte den 15. desember ble det gitt grønt lys fra medlemsstatene i EU til at brexit-forhandlingene nå beveger seg over i fase to. Dette betyr at forhandlingene hittil har gitt gode nok resultater til at fase én anses som gjennomført.

EU har vedtatt mandatet for forhandlingene om en overgangsordning, der det blant annet fremgår at britene blir tildelt en overgangsperiode på rundt to år, hvor de fremdeles må forholde seg til EUs regelverk, men uten tilgang på deltakelse i EUs institusjoner og beslutningsorganer, byråer eller kontorer. I overgangsperioden vil EU domstolen fortsette å overvåke at regelverket følges og blir håndhevet. Mer om mandatet finner du her.

Hva ble Storbritannia og EU27 enige om?

Under toppmøtet ble det blant annet enighet i spørsmål om hvordan Storbritannias økonomiske forhold til EU vil se ut etter mars 2019. Dette er datoen som er satt for Storbritannias uttreden av EU. De kom også til enighet om hvilke rettigheter britiske borgere i EU og EU-borgere i Storbritannia skal ha.

Storbritannia har uttalt at de ikke lenger ønsker å delta i EUs tollunion og det indre markedet etter slutten på overgangsperioden. Det europeiske rådet skal derfor kalibrere tilnærmingen sin i forbindelse med handel og økonomisk samarbeid, der de i tillegg skal sørge for at det forblir en balanse mellom rettigheter og forpliktelser, bevare jevn konkurranse og å unngå konflikter med andre tredjeland. Det europeiske rådet skal også sørge for at alle andre prinsipper som fremgår av retningslinjene fra 29 april 2017 fortsatt vil bli respektert.

Den såkalte «skilsmissen» mellom Storbritannia og EU27, er omfattende og kan ha store konsekvenser for europeisk næringsliv. Storbritannia forlater ikke bare EU, men også EØS, som vil berøre norske bedrifter. NHO skriver på sine nettsider at de ser det som positivt for norske bedrifter at man nå går over til neste fase, noe som øker mulighetene for å få på plass overgangsordninger og enighet om en fremtidig avtale innen britene forlater EU. Norsk næringsliv kan forvente å måtte omstille seg, ettersom mobilitet av arbeidstakere, tollbehandling og regelverk vil endre seg. Står man derimot uten en avtale i 29. mars 2019, kan dette være det verst tenkelige scenariet for både europeiske og norske bedrifter.

I oktober 2018 må en utmeldelsesavtale være på plass. EUs medlemsland og Europaparlamentet kommer til å trenge tid for å evaluere og godkjenne avtalen før mars. Det er også viktig at overgangsordningene kommer på plass så fort som mulig, slik at usikkerheten for næringslivet blir redusert slik at det kan holde seg stabilt gjennom prosessen.

Ønsker du å lese mer om hvilken betydning britisk utmelding har for Norge, kan du gjøre dette på Regjeringens nettsider. Vest-Norges Brusselkontor holdes jevnlig oppdatert på de norske konsekvensene av brexit, gjennom sitt samarbeid med den norske EU-delegasjonen og andre norske aktører i Brussel.