Ny president i Europakommisjonen
Avtroppende president i Europakommisjonen José Manuel Barroso med påtroppende president Jean-Claude Juncker. Foto: EC Audiovisual Services.
EUs toppledere var samlet i Brussel i forrige uke, den 26. og 27. juni. Til tross for intense og kontroversielle diskusjoner både i forkant og under toppmøtet ble Jean-Claude Juncker, tidligere statsminister i Luxembourg, nominert som den neste presidenten i Europakommisjonen. Dette er første gang siden Lisboatraktaten trådte i kraft at en kandidat blir foreslått på grunnlag av resultatet av valget til Europaparlamentet. Europaparlamentet skal i følge Lisboatraktaten velge Europakommisjonens president. Juncker ble stemt fram som toppkandidaten til den konservative gruppen i parlamentet (EPP). EPP var den grupperingen som fikk flest mandat i Europaparlamentet i valget som nylig ble gjennomført.
I avstemningen i Rådet stemte 26 av EUs ledere for Juncker, mens David Cameron fra Storbritannia og Victor Orbán fra Ungarn stemte i mot. Cameron gjentok etter møtet at han mente at Juncker var feil person for denne stillingen, og at det ikke er riktig å gi denne makten til Europaparlamentet. I følge Cameron ”undergraver dette posisjonen til de nasjonale regjeringene og makten til de nasjonale parlamentene”.
Europaparlamentet skal nå velge den nye presidenten under en avstemning 16. juli. Her vil Juncker trenge minst 376 av de 751 stemmene, noe som det er sannsynlig at han får med den støtten han har i fire av grupperingene i parlamentet (de konservative, sosialdemokratene, de liberale og de grønne). Deretter er det regjeringene i de enkelte medlemslandene som foreslår sine kandidater til de ulike kommissærpostene. Den nye kommisjonen forventes å tiltre i november 2014.
Det skal også i sommer velges nye personer inn i de andre toppstillingene i EU; president for Rådet, høyrepresentant for utenrikssaker og ny president for eurogruppen. Dette skal foregå på et ekstraordinært toppmøte den 16. juli. Det er ikke klart på nåværende tidspunkt hvem som vil fylle disse stillingene, men det er mange spekulasjoner. Statsministrene i Danmark og Irland, samt presidenten i Litauen er blant de som har blitt nevnt som kandidater til stillingen som president i Rådet. Uansett hvem som til slutt fyller de ulike stillingene så vil dette også bli en dragkamp mellom medlemslandene for å sikre at kriterier som geografi, politisk tilhørighet, kjønn, gamle/nye medlemsland, euroland/ikke-euroland osv. er oppfylt.
Nominasjonen av Juncker fikk nok mest oppmerksomhet under toppmøtet, men det var også flere saker som sto på programmet for EU-lederne. Blant disse var vedtaket om en ”Strategisk Agenda” for unionen de kommende årene. Denne er ikke et detaljert program, men et generelt rammeverk hvor det er satt fokus på konkrete resultater innefor 5 hovedområder:
- en union av jobber, vekst og konkurransekraft
- en union som styrker beskytter alle innbyggerne
- mot en energiunion med en framtidsrettet klimapolitikk
- en union av frihet, sikkerhet og rettferdighet
- unionen som en sterk global aktør
I tillegg ble assosieringsavtaler med Georgia, Moldova og Ukraina signert, samt at Albania fikk status som kandidatland. Rådet ga også sin tilslutning til den nye maritime sikkerhetsstrategien for unionen.
Ønsker du å lese mer om toppmøtet finner du mer i denne rapporten fra European Policy Centre, og i en oppsummering fra EUs delegasjon til Norge.
