Regionalpolitikk: Den 5. samhørighetsrapporten presentert

Europakommisjonens generaldirektorat for regionalpolitikk, DG Regio, la 10. november frem den 5. samhørighetsrapporten for økonomisk, sosial og territoriell samhørighet i Europa. Rapporten tar blant annet for seg EUs og nasjonale- og regionale myndigheters bidrag til samhørighet, samhørighetspolitikkens virkning, analyser av regionale ulikheter samt indikasjoner på samhørighetspolitikken utforming i perioden etter 2013. Les mer

Vil knytte regionale midler med EU2020

Europakommisjonen presenterte denne uken sine planer for reformen av EUs samhørighetspolitikk.

Les mer

Lanserer reformforslag for samhørighetspolitikken

50 millioner euro årlig står på spill i den kommende reformen av EUs regionalpolitikk.

Les mer

CPMR med innspill til EUs regionalpolitikk

Conference of Peripheral Maritime Regions of Europe (CPMR) sendte nylig inn sin vurdering av EUs regionalpolitikk etter 2013.

Les mer

Ønsker en mer resultatorientert regionalpolitikk

Både regionalkommissær Johannes Hahn og Europaparlamentet tar til orde for en mer resultatorientert regionalpolitikk og dermed å effektivisere bruken av EU-midler.

Les mer

Truer med å kutte regionalstøtte

Europakommisjonen vurderer nå å kutte ned på regionalstøtte til land som gjentatt ganger bryter med EUs budsjettregler, melder EurActiv.

Les mer

Regionalkonferanse i Brussel, ”Regions for economic change”

16. og 17. februar 2009 avholdes regionalkonferansen ”Regions for economic change” i Brussel. Ni workshops presenterer tema som blant annet IKT-infrastruktur, innovasjon og klimaendringer i et regionalt perspektiv. Politikere, akademikere og eksperter vil diskutere strategier, erfaringer og prosjekter – og praktiske eksempler på godt samarbeid og erfaringsutveksling vil bli presentert. Mer om ”Regions for economic change” her. Dersom du er interessert i å delta på konferansen finner du påmeldingsskjema her.

Bresso mener EU2020 trenger sitt eget budsjett

President i Regionskomiteen, Mercedes Bresso, mener EU må finne frem nye penger til EU2020 skal vekststrategien bli en suksess.

Les mer

Kva er rett?

Blogg fra VNBs hospitant, Oddvar Flæte – Fylkesmann i Sogn og Fjordane

Korleis kan ein måle utviklinga i ein region eller eit fylke? Svaret er slett ikkje lett å finne, sjølv ikkje for dei som er opptekne av korleis det står til. Ulike indikatorar blir nytta, men desse kan gje resultat som ikkje stemmer med verkelegheita. EU klør seg i hovudet for å finne fram til metodar for å måle utviklinga når ulike geografiske område skal samanliknast. 

Så langt er det bruttonasjonalproduktet (BNP) som har vore mest nytta som indikator. BNP fortel at det har vore stor framgang i Irland, men fortel ikkje at framgangen er ujamnt fordelt.

Ei arbeidsgruppe i Regionalutvalet til EU peikar på at det bør takast omsyn til demografisk struktur, busetnadsmønster, arbeidsmarknad, servicetilbod, geografiske forhold, urbane og rurale forhold, naturlege og kulturelle forhold og klimamessige faktorar. Alle desse faktorane, blir det hevda, har påverknad på den økonomiske og sosiale utviklinga. Det bør derfor utviklast kriteria i ei korg som vektlegg alle desse faktorane. Og vi ville sikkert også lagt til folketalsutvikling.

Drøftinga endar ikkje i nokon konklusjon, meir eit sukk.

Vi kjenner korger i ulike samanhengar. Dei blir til dømes nytta når kommunane får midlar etter objektive kriteria. Likevel er det vanskeleg med visse å seie at løyvingane er rettvise. Det rettvise handlar om kva data du legg inn og korleis desse blir vektlagt i høve til kvarandre. Og det er subjektivt.

Det som skal vere rettvist, må ha eit utgangspunkt. I nokre tilfelle skjer det ved presise politiske føringar, andre gonger blir føringane så mange at det må utøvast skjønn. Det presise kan stundom blir for enkelt.

Geografisk nærleik er ein føremon. For den som gir løyvingane, ville det nok vore lettare og helt alt opp i ei korg. Så kunne dei objektive kriteriane køyre ut svara.

Men resultatet kunne lett bli at ein opplever å ha fått korga.

Østersjøregionen – først i rekken av makroregioner?

Under toppmøtet  28-29 oktober vedtok Rådet Østersjøstrategien. Østersjøstrategien er unik – blant annet fordi den er den første strategien for en såkalt ”makroregion”. Hva ligger så i begrepet makroregioner. I et ”discussion paper” om makroregioner som Europakommisjonens regionkommisær Paweł Samecki la frem 29. september sier man i konklusjonene.” The experience of the European Union Strategy for the Baltic Sea Region supports the concept described in this paper, that a macro-regional strategy can provide a useful structure and approach for addressing the challenges and opportunities of a region. Moreover, the ‘soft’ outputs like increased networking, growth in trust among stakeholders, even in different domains, and the development of practical means of cooperation suggest that macro-regional strategies will be of benefit even where dramatic problems or opportunities are not so evident.” Det ligger altså til rette for denne type arbeid i flere deler av Europa enn Østersjøregionen. Under Open  Days arrangerte Sørlandets Europakontor og deres regionale partnere et seminar med fokus på en mulig Nordsjøregion og tilhørende strategi. Du kan lese mer om dette seminaret hos EU delegasjonen. Det foregår allerede et arbeid med en strategi for Nordsjøregionen og arbeidsdokumentet ligger ute på Nordsjøkommisjonens sider. Her kan man også gi tilbakemelding på dokumentet.