En dom fra EF-domstolen av 9. juni 2009 sier at anskaffelsesregelverket ikke er til hinder for at kommuner kan inngå samarbeidsavtaler om avfallskapasitet uten at samarbeidet er er organisert i et felles selskap. Dommen er en av flere dommer som bidrar til å klargjøre hvilke samarbeidsmuligheter offentlige myndigheter har, samtidig som anskaffelsesregelverket overholdes.
Irland, som tidligere har stemt nei til Lisboa-traktaten, utfører ny avstemning 2. oktober 2009. Dersom irene stemmer ja, er EU ett skritt nærmere ratifisering av traktaten – noe som innebærer strukturelle endringer i EU, som igjen får ringvirkninger for Norge.
Etter at Islands parlament 17. juli stemte for å søke medlemskap i Den Europeiske Union spekuleres det nå i om medlemskapsforhandlingene kan sluttføres innen 2011 – noe som kan bety at Island er en fullverdig medlemsstat allerede i 2011-2012. Islands ambassadør til EU, Stefán Haukur Jóhannesson, overrakte 23. oktober 8600 sider med dokumentasjon på de 2500 spørsmålene EU ønsket svar på før saksbehandling av søknaden settes i gang i Europakommisjonen. Islands harmonisering av EU-regelverk gjennom EØS-avtalen muliggjør rask behandling i EUs byråkrati.
Likevel pekes det på en rekke utfordringer på veien mot medlemskap. Flertallet i Alltinget var marginalt (33 stemmer for å søke EU-medlemskap – og 28 imot), noe som tyder på delte meninger. Island befinner seg nå i bunnen av en dyp økonomisk krise, men i tråd med den globale utviklingen kan det nå se ut som ”vinden er i ferd med å endre retning” – noe som kan føre til at pilen peker motsatt vei ved en eventuell folkeavstemning neste år. I en uoffisiell gallup utført av Islands største avis, Morgunbladid siste halvdel av juli 2009, har nei-siden flertall – med markant økning fra forrige gallup av tilsvarende karakter i mai.
Michael Berendt, tidligere byråkrat i Europakommisjonen, nevner i sin blogg fiskeri og økonomi som to av de største utfordringene for Island med tanke på EU-medlemskap. Fiskeri står for nærmere halvparten av Islands eksport, og omkring ti prosent av øyas brutto nasjonalprodukt – og er dermed en av nøkkelsektorene for islandsk økonomi.
Island og EU har til dels motstridene interesser innenfor fiskeri, og når det kommer til økonomi oppfyller ikke Island København-kriteriene som ligger til grunn for deltakelse i eurosonen. Berendt betrakter de islandske utfordringene på dette området på lik linje med Ungarn- og de baltiske statenes utfordringer – om ikke større.
Les mer om Island og EU på EurActiv.com og EUObserver. Du finner Michael Berendts blogg her, og et intervju med den islandske ambassadøren til EU her.
Den svenske EU-ministeren, Cecilia Malmström, uttalte nylig at Sverige ønsker å kjøre krisehåndtering og samfunnssikkerhet frem som et prioritert felt under sin formannskapsperiode i EU. Dette melder Den Norske EU-delegasjonen på sine nettsider. Sverige overtar formannskapet i EU fra Tsjekkia 1. juli i år.
”Norge er dypt involvert i EUs samfunnssikkerhetsarbeid gjennom EØS-avtalen, Schengen- og Dublin-avtalen og andre avtaler. Økt satsing på dette feltet innen EU får derfor betydning for Norge”, skriver Fredrik Bøchman Finstad, justisråd ved Den Norske EU-delegasjonen.
Michael Leigh, leder av Europakommisjonens utvidelsesdirektorat, ser positivt på Albanias søknad om EU-medlemskap. Søknaden ble offisielt overlevert 28. april.
I november 2008 fremhevet Europakommisjonen at Albania må få bukt på korrupsjon og kriminell virksomhet, og at landet må styrke den statlige administrasjonen og sine domstoler. De offisielle søknadsrundene er nå i gang, men både for Albania, og for Montenegro som søkte om EU-medlemskap i desember, vil det gå flere år før et eventuelt medlemskap i EU blir en realitet.
Mer om denne saken hos EurActiv.
”Island kommer til å søke EU-medlemskap til sommeren”, melder jasiden.no. Islands statsminister Johanna Sigurdardottir varslet onsdag 6. mai at regjeringen vil legge fram et forslag for Alltinget om å innlede medlemskapsforhandlinger med EU.
Island har allerede implementert store deler av EUs regelverk gjennom EØS-avtalen, og EUs utvidelseskommissær, Olli Rehn, sa i januar i år at et eventuelt islandsk medlemsskap kan bli en realitet allerede i 2011.
Kroatias medlemskapsforhandlinger går mot slutten, og det er forventet at de kan bli EU-medlemmer allerede i 2011. ”If Iceland applies shortly and the negotiations are rapid, Croatia and Iceland could join the EU in parallel”, uttalte Rehn tidligere i år. Mer om denne saken hos EUObserver.
Europeere lever stadig lengre. Kombinert med lav fødselsrate fører dette til store demografiske endringer i Europa. I 2060 forventer man at hele 30 prosent av EUs befolkning er over 65 år, mot dagen 17 prosent. Innen 2060 vil også forholdet mellom de over 65 år og arbeidene europeere endres fra 1:4 til 1:2, noe som fører til en estimert aldersrelatert utgift på nærmere 5 prosent av BNP i EU. Europakommisjonen la 29. april frem en ny strategi for å håndtere disse demografiske utfordringene. I følge strategien har EUs medlemsland nå en mulighet til å iverksette en politikk som møter utfordringene med en aldrende befolkning samtidig som den er forenlig med behovet for å øke aktiviteten i den økonomiske krisen. Vladimír Špidla, Sosial, arbeids- og likestillingskommissær i Europakommisjonen, presiserer at de langsiktige utfordringene med en aldrende befolkning ikke må komme i skyggen av finanskrisen. Ordningen med førtidspensjonering som vi har sett en økning av den siste tiden er ikke den beste løsningen. Špidla vektlegger viktigheten av bedre arbeidsmuligheter for eldre. ”Med en aldrende befolkning er det viktig at alle har mulighet til å ta del i arbeidslivet”. EUs politikkmål fra 2006 er fortsatt gjeldene, og fokus for fremtiden vil blant annet være familiepolitikk, økt sysselsetting, økt produktivitet, pensjonsreformer, helsetjenester samt promotering av nye tjenester og jobber i forhold til de demografiske endringene Europa står ovenfor. Mer om denne saken på Europakommisjonens nettsider.
Årets siste EU-toppmøte, og det siste under det franske formannskapet, ble avholdt i Brussel 11. og 12. desember. De europeiske topplederne kom til enighet i de tre hovedsakene; Klimapakken, EUs stimulipakke for å møte effekten av den globale finanskrisen og fremgang i forhandlingene med Irland på veien mot Lisboatraktaten. Det endelige kompromisset når det gjelder klimapakken innebærer mer gratistildeling av kvoter, mer inntekter til de nye medlemslandene, og åpning for disse til å tildele gratiskvoter til energisektoren. Det åpnes også for at 300 millioner kvoter kan avsettes til demonstrasjonsprosjekter for karbonfangst –og lagring. Disse pengene skal i utgangspunktet bidra til å finansiere 10-12 demonstrasjonsanlegg i Europa. Når det gjelder stimulipakken slutter stats –og regjeringssjefene opp om Kommisjonens forslag som er forutsatt å utgjøre 1,5 prosent av EUs samlede BNP. Dette vil likevel i hovedsak være et nasjonalt ansvar for medlemslandene, og hvert land må tilpasse seg sin økonomiske og budsjettmessige situasjon. Forhandlingene med Irland endte med at irene fikk innvilget sine krav for å ha en ny folkeavstemning på ett nytt grunnlag. Les mer om dette her, og om de andre sakene på Den Norske EU-delegasjonens sider.
Tsjekkia overtok 1. januar 2009 EU-formannskapet fra Frankrike, og vil de neste seks månedene sette dagsorden for EUs 27 medlemsland. Tsjekkias motto for formannskapet er ”Europe without barriers”, og reflekterer EUs fire friheter; fri bevegelse av kapital, personer, varer og tjenester. I tillegg leker Tsjekkia med tanken om en femte frihet, fri bevegelse av informasjon og kunnskap. Fokusområder det neste halvåret vil være økonomisk stabilitet, eksterne relasjoner – spesielt til USA og den nye Obama-regjeringen, men også med EUs kandidatland og tidligere Sovjetstater, samt energisikkerhet i Europa. Når det gjelder energisikkerhet har det Tsjekkiske formannskapet allerede i sin første uke ved roret fått en stor utfordring i gasskonflikten mellom Russland og Ukraina, en konflikt som også rammer en rekke EU-land. Les mer om det tsjekkiske formannskapet hos EurActiv.
Eurostat, EUs statistiske tjeneste, har nå publisert sin 2008-håndbok for sosiale indikatorer i Europa. Håndboken presenterer statistikker fra alle EU –og EFTA-land, samt fra landene med kandidatstatus til EU-medlemskap. Håndboken tar blant annet for seg befolkning, migrasjon, fattigdom, inntekt, kriminalitet, sysselsetting og utdanning. Les håndboken i pdf. format her.