EUs nye strategi for øy- og kystsamfunn
Europakommisjonen har lagt fram to nye strategier: én for EUs øysamfunn og én for kystsamfunn. Dette er den første koordinerte EU-tilnærmingen for å støtte disse områdene og styrke deres utviklingsmuligheter på lang sikt. Strategiene retter seg mot behovene til innbyggerne i disse områdene. Rundt 17 millioner innbyggerne er fordelt på over 4000 øyer i 16 EU-land. Langs EUs 70 000 kilometer lange kystlinje og kystområder bor det rundt 95 millioner, fordelt på 22 medlemsland.
EU vil styrke øy- og kystsamfunn gjennom en helhetlig politikk som kobler sammen miljø, transport, økonomi, energi, sikkerhet og demografi. Målet er å gjøre utfordringer om til muligheter for disse områdene, og sikre at de får større plass i EUs arbeid fremover. Mange av øyene i medlemslandene preges blant annet av svake forbindelser, geografisk isolasjon, avhengighet av fossile energikilder, sesongavhengig økonomi, høye transportkostnader, begrenset tilgang til viktige tjenester og befolkningsnedgang. Kystsamfunnene har viktig maritim, kulturell og miljømessig verdi. Samtidig er de også rammet av forurensning, klimaendringer, tap av biologisk mangfold, mangel på rimelige boliger og begrensede jobbmuligheter. De to strategiene skal utfylle hverandre og styrke livskvalitet, motstandskraft og økonomiske muligheter i øy- og kystsamfunn.
En fremtidsrettet strategi for Europas øysamfunn
Strategien skal sikre at utfordringene og behovene til øysamfunnene innlemmes i EUs politikk. Den bygger på fire hovedområder:
- Økonomisk utvikling, tilkobling, konkurransekraft og innovasjon: styrke entreprenørskap, mer varierte lokaløkonomier, bærekraftig turisme og digitalisering, samtidig som man skal løse utfordringer knyttet til infrastruktur og digital tilkobling
- Energisikkerhet, miljøvern og klimatilpasning: fremme avkarbonisering, fornybar energi, klimatilpasning og beskyttelse av naturmangfold
- Lokalsamfunn og demografi: styrke offentlige tjenester, helsetilbud, bolig, utdanning og sosial inkludering for å motvirke fraflytting og beholde unge innbyggere
- Sikkerhet og kriseberedskap: styrke motstandskraften mot naturkatastrofer, maritime risikoer og nye trusler
Strategien vektlegger behovet for skreddersydde lokale løsninger, og anerkjenner de ulike behovene til kystsamfunnene – fra avsidesliggende fiskelandsbyer til store havnebyer. Det skal bli tettere dialog mellom EU-institusjonene og aktører som representerer øysamfunn, samt tiltak som teknisk støtte, kapasitetsbygging og deling av god praksis. Medlemslandene oppfordres til å inkludere målrettede tiltak for øysamfunnene i de kommende «National and Regional Partnership Plans», som blir obligatorisk for medlemslandene i EUs neste budsjettperiode (2028–2034). Medlemsstatene oppfordres også til å utvikle investeringsverktøy som er rettet mot øysamfunnene.
En strategi for sterke kystsamfunn
EUs strategi for kystsamfunn skal støtte målrettede tiltak for økonomisk utvikling, livskvalitet og klimatilpassing. Strategien har tre hovedprioriteringer:
- Økt verdiskaping: styrke en konkurransedyktig og variert blå økonomi, blant annet gjennom bioøkonomi, fisketurisme, nye forretningsmodeller, fornybar energi til havs samt innovasjon
- Større motstandskraft: gjøre kystsamfunn bedre rustet til å møte miljøutfordringer, klimaendringer, økonomisk og sosial sårbarhet, samt sikkerhetsutfordringer – blant annet gjennom OceanEye-initiativet
- Bedre livskvalitet: utvikle levende, inkluderende og attraktive lokalsamfunn der mennesker i alle aldre kan bo, arbeide og trives, samtidig som maritim kulturarv og lokal identitet ivaretas
Strategien peker også på konkrete tiltak, blant annet å gi kystsamfunn en sterkere rolle i maritim arealplanlegging gjennom den kommende EU Ocean Act, gi støtte til maritime klynger og verdikjeder gjennom lokale prosjekter samt utvikle et sertifiseringssystem for blå karbonkreditter (carbon credits). Klimatilpasningen skal også styrkes gjennom risikovurderinger, investeringsplanlegging og kapasitetsbygging. Det skal gjøres i samarbeid med blant annet Den europeiske investeringsbanken (EIB) og samfunnsoppdragene for klimatilpasning, sunne hav og vassdrag i Horisont Europa-programmet.
Bakgrunn
De to strategiene er utviklet på bakgrunn av offentlige høringer og innspill fra berørte lokalsamfunn. Målet er at de spesifikke behovene til øy- og kystsamfunn gjenspeiles i fremtidige forslag og samordnes med EUs overordnede prioriteringer. Begge strategiene er knyttet til European Ocean Pact som ble lansert i 2025 og utfyller EUs arbeid med samhørighet, klima og bærekraftig utvikling.
EUs oversjøiske territorium omfattes ikke av de to strategiene da det er lagt frem en egen strategi for dette. Disse regionene omtales som EUs ytre regioner (outermost regions) og inkluderer Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique, Mayotte, Réunion og Saint-Martin (Frankrike), Azorene og Madeira (Portugal) samt Kanariøyene (Spania).
Les mer her:
Communication EU coastal communities
Factsheet on EU islands strategy
Factsheet on EU coastal communities strategy

European Union, 2026
European Union 2026 - Foto: Xavier Lejeune
Foto: Karl August Swanstrøm