P026168000201-321256

EUs samhørighetspolitikk – Ny periode, nye mål

Kommisær for regional politikk, Johannes Hahn. Foto: EC Audiovisual Service

EUs samhørighetspolitikk – også kjent som Cohesion Policy og utjevningspolitikk – tar sikte på å bidra til regional utvikling, og samtidig regional utjevning på tvers av unionen. Samhørighetspolitikken tar også sikte på geografisk utjevning, noe som impliserer at regionene skal benytte og videreutvikle de særegenhetene de har, for å utvikle seg videre økonomisk og sosialt.

Den sjette rapporten

23. juli i år kom den foreløpig sjette rapporten angående EUs samhørighetspolitikk, og den slår fast, til tross for at det er vanskelig å måle direkte, at deres politikk har ført til økt regional utvikling. Rapporten tar for seg en periode med finanskrise, og gjør forsøk på å antyde hvordan den regionale utviklingen under finanskrisen ville blitt uten deres samhørighetspolitikk. Funnene indikerer, og understreker igjen, viktigheten av samhørighetspolitikken i den Europeiske Unionen.

Rapporten viser til en økt tilgang på gode veinett, økt tilgang på offentlig transport i de store byene og økt satsning på grønn utvikling i industri- og næringsliv. Det har vært en markant økning fra 2006 til 2012 på bruken av fornybare energikilder – og nye høye mål er satt innen dette området frem mot 2020.

I perioden 2001 til 2011 har man vært vitne til en økonomisk fremgang i Øst-Europa etter deres inntog i EU – og et land som Polen klarte seg også godt gjennom finanskrisen. I et forum angående den nye rapporten sa kommisær for regional politikk, Johannes Hahn, at samhørighetspolitikken bringer Europa nærmere sine felles mål.

Skillelinjer er fortsatt eksisterende

Men selv om resultatene er gode og synlige, understrekes det at det fortsatt er et skille mellom sentral- og vesteuropeiske land, og sør- og østeuropeiske land. I tradisjonelt sterke økonomier som Italia, Spania og Belgia ser man også regionale skiller innenfor landegrensene, og det er med det fortsatt en jobb å gjøre i årene som venter.

Ungdomsledighet er et annet tema rapporten tar på alvor, og som de følgelig har lagt nye strategier for å takle i løpet av programmets seksårsperiode. Og selv om det er en nevnt økning i bruken av fornybare energikilder – er økningen geografisk ujevn, og resultatene sprer seg utover et vidt spekter. I den ene enden har man land som Belgia, Ungarn og Luxembourg, hvor under 10 % av energien kommer fra fornybare energikilder – mens man i den andre enden finner Sverige, Latvia, Finland og Østerrike som alle har over 30 % av sitt energiforbruk hentet fra fornybare energikilder.

For perioden 2014 til 2020 gjør EU grep som et svar på de utfordringene de står ovenfor i dag. Samhørighetspolitiken er mer rettet mot resultatorientering, og økt konsentrasjon av tilskudd og aktivitet på færre områder er blant grepene som nå gjennomføres. Videre understrekes det at de fleste bedrifter i EU er små eller mellomstore, og tiltak skal i større grad rettes mot disse. Som i forrige periode vil energieffektivisering også i den kommende perioden være et viktig moment.

Veien videre

Selv om samhørigshetspolitikken var med på å sette en demper på krisen som rammet unionen, så ser man nå nye problemer innenfor regional utvikling. Når regionene igjen kommer seg opp på beina, ser man en skjevhet i takten på utviklingen som oppleves etter resesjon.

Det nærmer seg nå Open Days-konferansen, dager hvor representanter fra regionene i Europa kan komme til Brussel for å lære mer om regional utvikling i forskjellige deler av Europa. Årets Open Days bærer tittelen «Growing Together», og EU har en viktig jobb å gjøre for at regionene skal gjøre nettopp dette. 

VNBs direktør Merete Mikkelsen er en av flere som bidrar til Nationens serie ”EU-tanker”, og tema for Mikkelsens forrige artikkel var nettopp samhørighetspolitikken. Artikkelen ”Vokser EUs regioner fra hverandre” kan du lese her

Les den nye rapporten om EUs samhørighetspolitikk her. Les mer om EUs samhørighetspolitikken hos Europakommisjonen