10704214 10152856878477209 1103022943310776912 o

Fremtidstanker om et grønt og urbant trafikkbilde

«Tenk en by hvor den store majoriteten av innbyggerne brukere kollektive transportmidler eller sykler, og hvor den siste andelen kjører miljøvennlige biler de ikke eier, men leier på vei inn til byen. Tenk en by hvor dette skjer sømløst, og effektivt. Er dette utopiske tanker, eller kan det bli en realitet?» Slik ble konferansen om mobilitet i byer starten denne onsdagen i Brussel. Med Skandinavia som gjennomgående positivt referansepunkt, og grønne mobilitetsløsninger og el-biler på plakaten tok konferansen opp en rekke interessante momenter og tanker om fremtidige muligheter. 

Sykkel, bildeling og tilgjengelighet

Visjonene som innledningen forespeiler er noe mange kan være enige i som et mål for en by, men midlene på veien mot målet er mange og det er her uenigheten kan oppstå. Mange tiltak har blitt iverksatt i europeiske byer. Bremen har blant annet igangsatt et Car-sharing-prosjekt, hvor man kan leie miljøvennlige biler i forstedene om man skal inn i sentrum. Dette fungerer på samme måte som bysykler, og har ført til en nedgang i antallet som eier egen bil i området rundt Bremen. Andre steder, som i Amsterdam og København, har sykkelveier blitt høyt prioritert, mens et velutviklet metronettverk har vært satsningsområdet andre steder. Felles for alle midlene er at de er verktøy på veien mot målet om et grønnere transportsamfunn.

København ble kåret til «Europas grønne hovedstad 2014», og byens ordfører, Morten Kabell (bildet), snakket om deres løsninger på konferansen. Kabell mente at byen tjente inn mellom tre og fire euro for hver euro de investerte i grønne trafikkløsninger, blant annet grunnet økt effektivitet, og mindre utgifter som en følge av færre biler. I København sentrum foregår over 40 % av forflytningen i trafikkbildet på sykkelsetet. «Det handler om å gjøre grønne valg tilgjengelige og tiltalende», mente Kabell, og fortsatte med å påpeke at «nasjoner prater og vil, byer kan handle og gjennomføre».   Helhetsbildet ble flere ganger understrekt som viktig når en grønnere transportsektor skal virkeliggjøres. I tillegg til økonomiske og effektivitetshensyn vil en grønnere transportsektor også ha merverdi for helse og luftkvalitet i storbyene, som stadig vokser.

Hvor miljøvennlig er el-bilen?

Et av de midlene for en grønnere utvikling innen transport vi ser mest av på veiene i Norge er el-bilen. I 2013 var det kun Frankrike som var åsted for flere el-bilsalg enn i Norge, men i mange land har ikke el-bilen fått fotfeste av flere grunner. Den er dyrere enn den tradisjonelle bilen, og motoren er ofte svakere. I tillegg hevder noen at produksjonen av el-bilen er så lite miljøvennlig at det heller ikke er noe grønnere alternativ. Lena Malm, ordfører i Gøteborg, måtte av sistnevnte grunn svare for seg ettersom hun styrer en by som er midt inne i en storsatsning på elektriske kjøretøy. Gøteborg jobber mot å bli en by hvor insentivene for å kjøre el-bil skal være gode, i tillegg til at bussene i løpet av noen år skal være elektrifisert.

Det er et faktum at produksjonen av el-biler er mindre miljøvennlig enn vanlig bilproduksjon. Det er også et faktum at energien som brukes på å lade en el-bil i land med mye kulldrift ikke er spesielt ren. Men til tross for dette ble det vist til tall som tilsier at selv en lite miljøvennlig produsert el-bil, med lite rene energikilder som grunnlag, fortsatt var mer miljøvennlige enn den tradisjonelle bilen. Representanter fra ulike bilfabrikker som deltok var også klare på at nye biler skulle bli langt mer energieffektive, enten de gikk på bensin, diesel eller elektrisitet.

Et lappeteppe av muligheter

Det er et spekter av muligheter på veien mot et grønnere transportnettverk i storbyene, og det som fungerer i noen byer kan være vanskelig eller umulig andre steder. Poenget er uansett å plukke opp momenter av det lappeteppet av muligheter som eksisterer, og tilpasse det til byen og regionen på en god måte. I lengden, av ulike sosioøkonomiske faktorer, vil det alltids være billigere å ha ett menneske på en sykkel, enn å ha det samme mennesket i en bil. Morten Kabell mente det som måtte til var harde prioriteringer, og at Københavns prioriteringer førte til en nedprioritering av tradisjonelle bilister.

Én måte å utvikle en grønnere, mer effektiv og innovativ infrastruktur på er deltagelse i transnasjonale prosjekter, for å utveksle ideer og praksiser. I regionen vår har vi blant annet sett Baltic Biogas Bus-prosjektet, og det er et bredt spekter med ulike prosjekter som omhandler alt fra effektive trafikkmønstre og nettverk av sykkelveier, til tilrettelegging for el-biler og en grønnere kollektivsektor.